Aksjonærregisteroppgaven skal leveres av alle norske AS og ASA, unntatt når aksjene er registrert i Verdipapirsentralen. Oppgaven kan leveres fortløpende gjennom hele året, men siste frist for levering for inntektsåret 2022, er 31. januar 2023.
Aksjonærregisteroppgaven er en rapportering av alle hendelser og bevegelser knyttet til aksjer i et selskap, og skal leveres til Skatteetatens aksjonærregister. Oppgaven kan gjerne leveres i god tid før innleveringsfristen slik at eventuelle feil og mangler kan rettes opp før produksjon av RF-1088 «Aksjeoppgaven 2022» til aksjonærene.
Formålet med aksjonærregisteret
Årsaken til at selskaper er pålagt å levere aksjonærregisteroppgave (RF-1086), er at Skatteetaten trenger grunnlagsinformasjon for å lage aksjeoppgaven (RF-1088) til aksjonærene. Godkjent oppgave medfører også at skattepliktige beløp blir forhåndsutfylt i aksjonærenes skattemeldinger.
For selskaper som har sendt inn og fått godkjent aksjonærregisteroppgaven tidligere, vil oppgaven ligge forhåndsutfylt i Altinn. Merk at tidligere års aksjonærregisteroppgave må være levert og godkjent for at oppgaven for 2022 kan godkjennes. Dersom det ikke har vært noen endringer i eier- og kapitalforhold, og det heller ikke har vært utbytteutdeling siste år, er jobben relativt enkel for de fleste. Det er da nok at daglig leder eller styreleder signerer elektronisk i Altinn for innsendingen.
Du kan lese mer om aksjonærregisteroppgaven i Sticos Oppslag under emnet: Generelt om aksjonærregisteroppgaven. Har du ikke Sticos Oppslag? Prøv gratis her!
To skjemaer må sendes inn
Det må leveres ett vedleggsskjema for hver aksjonær. Leveres oppgaven elektronisk på Altinn, gjør du ved å trykke på arkfanen ”Oversikt – skjema og vedlegg” i hovedskjemaet. Bruk nedtrekkslisten ”Legg ved” og hent frem ”RF-1086U Aksjonærregisteroppgaven for 2022” for hver aksjonær.
Har det skjedd eierskifter i løpet av året, må det gis opplysninger for både tidligere og ny aksjonær.
Konsekvenser for aksjonæren ved ikke levert/feil aksjonærregisteroppgave
Dersom selskapet unnlater å sende inn aksjonærregisteroppgaven eller sender inn for sent, vil ikke aksjonærene få tilsendt aksjeoppgaven. Dette fører til at aksjeopplysningene ikke kommer med i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Slike aksjonærer har ikke leveringsfritak for skattemeldingen, og må foreta nødvendige endringer direkte i skattemeldingen (RF-1159 skal ikke leveres fordi dette nå løses i den nye skattemeldingen).
Selskapet vil også etter fristens utløp kunne levere aksjonærregisteroppgaver, og fortsatt ha muligheten til å få opplysningene med i skattemeldingen til berørte aksjonærer. Det oppfordres imidlertid til å forholde seg til den fastsatte fristen, slik at eventuelle feil og mangler kan rettes opp før Skatteetatens produksjon av aksjeoppgaven til aksjonærene. Dette vil medføre at flere aksjonærer kan motta «Aksjeoppgaven 2022» (RF-1088) og få skattepliktige beløp forhåndsutfylt på skattemeldingen.
Les også: Rapportering av aksjonærlån i aksjonærregisteroppgaven
Tilbakemelding fra Aksjonærregisteret
Etter elektronisk innlevering vil selskapet motta på e-post enten en melding om at oppgaven er godkjent, eller en melding om at oppgaven inneholder feil med frist for retting. Leveres oppgaven på papir vil selskapet enten motta et godkjenningsbrev eller et brev om at oppgaven inneholder feil.
Vær også oppmerksom på at dersom aksjonæroppgaven ikke er godkjent pr. midten av februar, vil det ikke bli produsert aksjeoppgave til aksjonærene.
Selskap som er opphørt eller avviklet i løpet av året
Innleveringsplikten gjelder også selskap som har opphørt eller avviklet i løpet av året. Dette vil gjelde både ved frivillig avvikling og konkurs.
Nystiftede selskap
Nystiftede selskaper har også plikt til å levere aksjonærregisteroppgave. Et aksjeselskap anses stiftet når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet, jf. aksjeloven § 2-9. Dette betyr at nystiftede selskaper skal levere aksjonærregisteroppgave selv om selskapet eventuelt ikke er registrert i Foretaksregisteret innen årsskiftet.
Les også vår artikkel: Nye regler om rapportering av ansattaksjer og utbytteaksjer
Tvangsmulkt ved for sen levering – kr 1 223 pr. dag
Riset bak speilet ved levering etter fristen, er tvangsmulkt. Dette ilegges ved for sen levering av opplysninger, og Skatteetaten ilegger tvangsmulkt i stor utstrekning der opplysningsplikten ikke er oppfylt.
Dersom de pliktige opplysningene ikke er gitt innen fristen, vil den opplysningspliktige få et kombinert varsel og vedtak om tvangsmulkt. I varselet skal skattemyndighetene opplyse om hvilke plikter som ikke er oppfylt. Den opplysningspliktige får en ny kort frist for å levere opplysningene. Men dersom oppgaven heller ikke leveres innen den nye fristen som er fastsatt i vedtaket, vil tvangsmulkt løpe fra denne dagen og frem til aksjonærregisteroppgaven leveres.
Tvangsmulkt beregnes pr. forsinket oppgave, og beregnes med utgangspunkt i rettsgebyret som utgjør kr 1 243 fra 1. januar 2023. Ved for sen levering av aksjonærregisteroppgaven skal det ilegges 1 rettsgebyr pr. dag, altså kr 1 243 pr. dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 15 ganger rettsgebyret (kr 18 645). Budskapet blir derfor at det er særdeles viktig å overholde den leveringsfristen som gjelder for aksjonærregisteroppgaven; 31. januar 2023.
Utfylling av aksjonærregisteroppgaven
Les mer om utfyllingen av aksjonærregisteroppgaven på skatteetatens nettside: https://www.skatteetaten.no/skjema/rf-1086-aksjonarregisteroppgaven/
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn
