Manglende registrering gir tvangsmulkt
Plikten til registrering trådte i kraft 1. oktober 2024. Det ble satt en innfasingsperiode på 10 måneder med frist for registrering senest 31. juli 2025.
2. juni 2026 sendte Brønnøysundregistrene ut varsel om dagbøter( tvangsmulkt) til alle bedrifter som ennå ikke har registrert opplysninger om reelle rettighetshavere.
De det gjelder skal ha mottatt en eller flere påminnelser i Altinn tidligere.
Virksomhetene får en tre ukers frist til å registrere sine reelle rettighetshavere. Ved fristens utløp vil det bli fattet et vedtak om løpende tvangsmulkt.
Det er to grunner til at en virksomhet får dagbøter:
- Ikke registrert reelle rettighetshavere første gang.
- har fått melding om mulige feil i registeret, men ikke sendt inn nytt skjema
Hvor mye kan en virksomhet få i dagbøter?
- 672,50 kroner hver dag de første 8 ukene
- 1345 kroner hver dag de neste 10 ukene
- 2017,50 kroner hver dag de påfølgende ukene
Dagbøtene øker daglig frem til bedriften har fått godkjent registreringen eller er blitt slettet fra Foretaksregisteret.
Hva er formålet med å registrere reelle rettighetshavere?
Formålet med registeret er å gi en oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret vil gi en oversikt over reell kontroll og eierskap i norske selskaper, og vil være et viktig verktøy for å forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet. Offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner skal ha lovfestet tilgang til opplysningene i registeret. Andre grupper kan i forskrift gis innsynsrett. Finansdepartementet utarbeider et høringsnotat til endringer i forskriften som følge av innfasingsperioden og innsynsretten.
Sticos Oversikt - det eneste en regnskapsfører trenger for effektiv oppdragsstyring og kvalitetssikring
Lov om register over reelle rettighetshavere
Siden lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft 1.november 2021 har norske virksomheter hatt plikt til å identifisere sine reelle rettighetshavere. Loven stadfester virksomhetens ansvar for å registrere de som kontrollerer virksomheten. Det er virksomhetens styre som har ansvaret for oppbevaring og registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere.
Lov om register over reelle rettighetshavere kan du lese her
Hvordan identifiserer du reelle rettighetshavere?
I virksomhetens stiftelsesdokumenter, aksjeeierbok eller aksjonæravtaler finner vi opplysninger om hvem som er selskapets reelle rettighetshavere. Men eierskap, kontroll og innflytelse kan også utøves direkte eller indirekte via andre selskaper, eller aksjonæravtaler.
Les mer om identifisering av reelle rettighetshavere i vår artikkel:
Regnskapsførers plikter knyttet til ID-kontroll og identifisering av reelle rettighetshavere
Hvilke opplysninger skal du sende inn?
Opplysninger du blir bedt om å registrere er:
- navn
- fødselsnummer (evt. d-nummer)
- bostedsland
- statsborgerskap
I tillegg skal det registreres om man er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettigheter eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller på annen måte har kontroll/innflytelse.
Det er viktig å merke seg at virksomheten også er pliktig til å registrere om de ikke har reelle rettighetshavere.
Du kan på Brønnøysundregistrene sine nettsider sjekke om din virksomhet er pliktig til å sende inn opplysninger om reelle rettighetshavere. Sjekk om du må registrere reelle rettighetshavere
