EU-kommisjonens vedtak om VS og reviderte ESRS er en del av Omnibus I-forenklingene av reglene om bærekraftsrapportering. De er vedtatt som delegerte rettsakter og er sendt til Europaparlamentet og Rådet for kontroll. Dersom det ikke fremmes innsigelser, kan rettsaktene tre i kraft.
Ny frivillig standard for bærekraftsrapportering
Den nye Voluntary Sustainability Reporting Standard (VS) er en frivillig standard for foretak som ikke omfattes av pliktig bærekraftsrapportering etter CSRD. Etter Omnibus I vil rapporteringsplikten gjelde foretak som både har nettoomsetning over 450 millioner euro og et gjennomsnittlig antall ansatte på over 1 000 i løpet av regnskapsåret. I Norge er omsetningsterskelen foreslått satt til 5 milliarder kroner.
Foretak som faller utenfor det nye virkeområdet, kan i stedet bruke den frivillige standarden til å rapportere bærekraftsinformasjon og svare på forespørsler fra blant annet kunder, banker og investorer.
VS bygger på VSME-standarden som EFRAG tidligere har utarbeidet, og som EU-kommisjonen anbefalte å bruke i påvente av en formelt vedtatt standard. Den modulbaserte strukturen med en grunnmodul og en detaljert modul videreføres. Endringene fra VSME er holdt på et minimum og er først og fremst gjort for å sikre samsvar med de reviderte ESRS-ene. Dette har blant annet ført til færre datapunkter. Reglene om verdikjedetaket er også tydeliggjort, og enkelte opplysningskrav er gjort frivillige for foretak med 10 eller færre ansatte. For foretak som allerede rapporterer etter VSME, vil den nye standarden derfor i stor grad bygge videre på det foretakene allerede gjør.
Begrensning på informasjon fra foretak i verdikjeden
VS får også en viktig funksjon som verdikjedetak. Foretak som rapporterer etter CSRD, er avhengige av bærekraftsinformasjon fra leverandører og andre foretak i verdikjeden. De nye reglene begrenser hvor mye informasjon som kan kreves fra foretak med inntil 1 000 ansatte.
Utgangspunktet er at slike foretak ikke skal måtte gi mer informasjon enn det som følger av VS når opplysningene innhentes for å oppfylle kravene til bærekraftsrapportering.
Foretakene får samtidig en rett til å avslå forespørsler som går utover denne grensen. Dersom et rapporteringspliktig foretak likevel ber om ytterligere opplysninger, skal det opplyse hvilke opplysninger som går utover verdikjedetaket, og informere om retten til å avslå forespørselen.
Verdikjedetaket angir en øvre grense for hvilke opplysninger som kan etterspørres. Det innebærer ikke at rapporteringspliktige foretak alltid skal innhente alle opplysninger som omfattes av taket. De skal kun be om den informasjonen fra verdikjeden som er nødvendig for egen bærekraftsrapportering.
Reviderte ESRS med færre rapporteringskrav
Samtidig vedtok EU-kommisjonen reviderte ESRS, som skal brukes av foretak med pliktig bærekraftsrapportering. Formålet er å gjøre rapporteringen enklere og redusere kostnadene for foretakene.
Antallet obligatoriske datapunkter er redusert med rundt 60 prosent. Det blir også et tydeligere skille mellom obligatoriske og frivillige opplysninger, større vekt på kvantitative opplysninger og forenklinger i vesentlighetsvurderingen. Verdikjedetaket er også innarbeidet i de reviderte standardene.
De reviderte ESRS-ene skal gjelde fra regnskapsåret 2027, men foretak kan velge å ta dem i bruk allerede for regnskapsåret 2026, når den delegerte rettsakten har trådt i kraft.
Når får de nye standardene virkning i Norge?
De nye reglene er foreløpig ikke gjennomført i Norge. Standardene skal gjennomføres i forskrift, og Prop. 106 L (2025–2026) inneholder forslag til nødvendige endringer i regnskapsloven som følge av Omnibus I.
Finansdepartementet fremmet lovforslaget 19. juni 2026. Det foreslår blant annet at rapporteringsplikten bare skal omfatte foretak med salgsinntekter over 5 milliarder kroner og over 1 000 ansatte. Departementet anslår at rundt 120–160 norske foretak vil omfattes av de nye reglene, mot rundt 1 200 etter gjeldende regler.
Lovforslaget er foreløpig ikke vedtatt av Stortinget. Departementet legger opp til at de nye reglene om virkeområdet for bærekraftsrapportering skal få virkning fra regnskapsåret 2027. Samtidig tar departementet sikte på å gi foretak som faller utenfor det nye virkeområdet fra 2027, unntak fra rapporteringsplikten allerede for regnskapsåret 2026. Dette er anslått å gjelde rundt 40 norske foretak.
For mer informasjon om reglene om bærekraftsrapportering, se relevante emner i Sticos Oppslag: Bærekraft: Lovkrav, standarder og rammeverk
Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve helt uforpliktende
