For kommunale regnskapsførere vil endringene påvirke både investeringsregnskapet, avskrivninger, selvkostkalkyler og gebyrgrunnlagene i årene framover.
Bakgrunnen for endringene
De senere årene har mange kommuner opplevd betydelig vekst i vann- og avløpsgebyrene. En viktig årsak er omfattende investeringsbehov i infrastruktur kombinert med dagens regler for avskrivning og beregning av kapitalkostnader.
Departementet har lagt til grunn at enkelte investeringer har en faktisk økonomisk levetid som er lengre enn dagens avskrivningsperioder legger til grunn. Samtidig har rentenivået og kapitalmarkedene endret seg betydelig siden dagens selvkostregler ble etablert. Endringene skal derfor bidra til mer realistiske kostnadsberegninger og et mer stabilt gebyrnivå over tid.
Avskrivning på eksisterende anlegg
KDD krever at kommunene skal revurdere eksisterende anlegg:
- ledningsnett fra 2025 og tidligere
- renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng og forbrenningsanlegg fra 2019 og tidligere
Hvordan beregne nye avskrivninger – knekkpunktmetoden
Ved endring av avskrivningstiden for eksisterende anleggsmidler skal kommunen benytte knekkpunktmetoden. Det innebærer at anleggsmidlets bokførte verdi på endringstidspunktet fordeles over den nye gjenværende avskrivningstiden. Tidligere års avskrivninger skal ikke omberegnes, og endringen får virkning fra det året avskrivningstiden justeres.
Hva betyr økte maksimale avskrivningstider?
Den mest praktisk viktige endringen gjelder avskrivningstider.
Departementet har økt de maksimale avskrivningstidene for ledningsnett (fra 40 til 80 år), enkelte VA-anlegg (opp til 40 år) og enkelte typer bygninger (fra 40 til 50 år). Lengre maksimal avskrivningstid innebærer ikke at alle investeringer automatisk skal avskrives over maksimal tid. Kommunen må fortsatt vurdere den faktiske utnyttbare levetiden for den enkelte eiendel. For regnskapsførerne innebærer dette at:
- nye investeringer må klassifiseres korrekt etter de nye reglene
- avskrivningsplanene må oppdateres
- selvkostberegningene må baseres på de nye levetidene
- gebyrgrunnlaget vil påvirkes over anleggets levetid.
På kort sikt vil lengre avskrivningsperioder redusere de årlige kapitalkostnadene som inngår i selvkostberegningen. Dette kan bidra til å dempe veksten i kommunale gebyrer. På lang sikt blir imidlertid den totale kostnaden den samme, siden kostnadene bare fordeles over flere år.
Hvordan blir ny beregning av kalkylerente?
Et annet sentralt punkt er endringene i kalkylerenten som brukes ved beregning av selvkost.
Kalkylerenten inngår i kommunens beregning av kapitalkostnader og skal representere alternativkostnaden ved kapital som er bundet opp i selvkosttjenestene. Departementet har endret metodikken fra 5-årig swaprente + 0,5 prosentpoeng til 3-måneders NIBOR + 0,7 prosentpoeng.
For kommunene betyr dette:
- nye selvkostkalkyler må benytte oppdaterte renteforutsetninger
- etterkalkyler og framføringsberegninger må tilpasses
- virkningen kan variere mellom kommuner avhengig av investeringsnivå og fondsoppbygging. Særlig kommuner med store investeringer innen vann, avløp og renovasjon bør analysere virkningen av renteendringene på framtidige gebyrnivåer.
Hvilke konsekvenser gir dette for selvkostfondene
Når kapitalkostnadene reduseres gjennom lengre avskrivningstider og endret kalkylerente, vil dette også påvirke utviklingen i selvkostfondene.
Mange kommuner har de siste årene opparbeidet betydelige underskudd eller overskudd på selvkostområdene. Endringene kan medføre at:
- Endringene kan påvirke utviklingen i selvkostfondene og føre til en annen utvikling enn tidligere beregnet. Virkningen vil variere mellom kommunene.
- Eksisterende framføringer utvikler seg annerledes enn tidligere beregnet
- Gebyrjusteringer kan fordeles over lengre tid.
Det blir derfor viktig at økonomifunksjonen vurderer konsekvensene både i økonomiplanen og i langsiktige gebyrprognoser.
Hva betyr dette for budsjett- og økonomiplanarbeidet?
Forskriftsendringene påvirker ikke bare regnskapsavleggelsen, men også budsjettprosessen.
Kommunene må sørge for at:
- investeringsbudsjetter bygger på oppdaterte avskrivningsforutsetninger
- økonomiplanen reflekterer endrede kapitalkostnader
- gebyrutviklingen vurderes i et flerårsperspektiv
- politiske beslutningstakere får informasjon om effektene av regelendringene.
For mange kommuner vil virkningen være størst innen vann- og avløpstjenestene, men også andre selvkostområder kan bli berørt.
Hva bør regnskapsførere gjøre nå?
Følgende punkter bør stå på sjekklisten i 2026:
-
Gjennomgå kommunens anleggsregister og identifiser investeringer som omfattes av nye avskrivningstider.
- Oppdater modeller og arbeidsark for selvkostberegninger med ny kalkylerente.
- Vurder konsekvensene for selvkostfond og gebyrstrategi de neste årene.
- Kontroller at økonomiplan og budsjett bygger på de oppdaterte regelforutsetningene.
- Sørg for dialog mellom regnskapsfunksjon, VA-miljø, økonomiavdeling og politisk ledelse om konsekvensene av endringene.
Oppsummering
Endringene i budsjett- og regnskapsforskriften og selvkostforskriften fra 2026 representerer en av de mest betydelige forskriftsendringene for kommunal regnskapsføring og selvkostberegning de senere årene. Hovedgrepene er lengre avskrivningstider for enkelte investeringer og endret beregning av kalkylerente. Begge tiltakene vil påvirke selvkostberegningene og kan bidra til lavere gebyrpress på kort sikt.
For kommunale regnskapsførere innebærer dette behov for oppdaterte rutiner, gjennomgang av anleggsregister og revisjon av selvkostmodeller. De kommunene som tidlig analyserer effektene og innarbeider dem i økonomiplanleggingen, vil være best rustet til å gi både administrasjon og politikere et godt beslutningsgrunnlag for kommende år.
