Hopp til innhold

Balanseføring av immaterielle eiendeler etter IAS 38

- rådgiver i Sticos

IAS 38 er standarden som regulerer regnskapsmessig behandling av immaterielle eiendeler. Den er relevant for selskap som avlegger årsregnskapet etter full IFRS eller forenklet IFRS. For at en immateriell eiendel skal balanseføres må den oppfylle definisjonen av en immateriell eiendel, i tillegg kriteriene for balanseføring.

Denne artikkelen er ment for å gi en oversikt over hovedprinsippene for balanseføring av immaterielle eiendeler. Artikkelen er en betydelig forkortet versjon av et emne Sticos Oppslag Proff som omhandler samme tema.

Hva er en immateriell eiendel?

En immateriell eiendel er definert som:

  • en identifiserbar, ikke-monetær eiendel uten fysisk substans.

Ut fra definisjonen så vil for eksempel en konsesjon eller et varemerke være en immateriell eiendel. Disse eiendelene er uten fysisk substans, i motsetning til for eksempel bygninger og maskiner. Videre er for eksempel kontanter eller kundefordringer ikke en immateriell eiendel ettersom disse er monetære eiendeler.

Eksempler på andre immaterielle eiendeler:

  • programvare
  • lisenser og franchiseavtaler
  • opphavsretter og patenter
  • oppskrifter, formler, modeller, design og prototyper

Kriteriet om kontroll må også være oppfylt. Det innebærer at selskapet kan oppnå fremtidige økonomiske fordeler fra eiendelen, samtidig som de kan begrense andres adgang til disse fordelene. En patentrettighet vil for eksempel gi kontroll. Et eksempel på der det normalt sett ikke foreligger kontroll er knyttet til ansattes kompetanse. Selv om kompetansen til ansatte i mange tilfeller vil være blant de største verdiene til et selskap, har ikke selskapet tilstrekkelig kontroll. De ansatte kan slutte og ta med seg kompetansen videre. Dette vil si at de ansattes kompetanse er en immateriell verdi som normalt ikke tilfredsstiller definisjonen til en immateriell eiendel, og dermed ikke kan balanseføres. Ved kjøp av virksomhet, kan det imidlertid være at slike verdier indirekte balanseføres gjennom at de inngår i goodwill.

Kriterier for balanseføring

Det å vurdere om en immateriell eiendel skal balanseføres eller løpende kostnadsføres er i mange tilfeller utfordrende. IAS 38 benytter begrepet innregning når de vurderer om en immateriell eiendel skal balanseføres eller ikke.

For at en immateriell eiendel skal balanseføres må definisjonen oppfylles (se avsnittet over), i tillegg til innregningskriteriene. Innregningskriteriene krever at en immateriell eiendel bare skal innregnes dersom:

  • det er sannsynlig at de forventede fremtidige økonomiske fordelene som kan henføres til eiendelen, vil tilflyte foretaket (sannsynlighetskriteriet), og
  • eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte (kriteriet for pålitelig måling)

Figuren under oppsummerer kravene for balanseføring av en immateriell eiendel.

Immaterielle-verdier

Det er særlig for internt utviklede immaterielle eiendeler at det kan være vanskelig å vurdere om kriteriene for innregning er oppfylt. IAS 38 spesifiserer for eksempel at følgende egenutviklede immaterielle eiendeler ikke kan balanseføres:

  • varenavn,
  • kundelister
  • salgsfremmende tiltak, som for eksempel markedsføringsutgifter

Du kan lese mer om kriteriene for balanseføring l i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her.


Forskning og utvikling

Internt utviklede immaterielle eiendeler skal klassifiseres i enten en forsknings- eller utviklingsfase. Figuren under oppsummerer eventuell balanseføring av forsknings- og utviklingsutgifter:

Figur forskning og utvikling

Forskningsutgifter skal resultatføres etter hvert som de påløper. Utviklingsutgifter skal balanseføres dersom innregningskriteriene er oppfylt (se avsnittet over). I tillegg er det strenge kriterier knyttet til dokumentasjon som også må oppfylles for at utviklingsutgifter skal balanseføres.

Forskjeller mellom IFRS og GRS

Etter både IFRS og GRS skal både definisjonen og innregningskriteriene oppfylles for at en immateriell eiendel skal balanseføres. I mange tilfeller vil det derfor være samme konklusjon for hvorvidt en immateriell eiendel kan balanseføres. Det er imidlertid to separate regelverk, så det kan være tilfeller hvor det oppstår forskjeller. En sentral forskjell er at etter IFRS skal utgifter som klassifiseres som utvikling balanseføres dersom kriteriene for balanseføring er oppfylt. Etter GRS kan utgifter til egen utvikling kostnadsføres. Selv om utgiftene oppfyller kravet for balanseføring, vil det være et prinsippvalg om disse utgiftene skal balanseføres eller kostnadsføres. 

I Sticos Oppslag Proff finner du en mer detaljert oversikt over forskjeller og likheter mellom IFRS og GRS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis. 

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.