Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn

Forenklet IFRS - hva er det og hvem er det for?

- rådgiver i Sticos

Forenklet IFRS er et særnorsk regnskapsspråk, som kan benyttes i stedet for god regnskapsskikk (GRS) eller full IFRS. Det innebærer i hovedsak at reglene for inntekts- og kostnadsføring samt andre vurderinger er i tråd med IFRS, mens kravene til noteopplysninger er i samsvar med god regnskapsskikk.

Hva er forenklet IFRS?

Forenklet IFRS er et regnskapsspråk, på samme måte som god regnskapsskikk og full IFRS. Det er et særnorsk regnskapsspråk, som kan benyttes av alle regnskapspliktige i Norge, så lenge man ikke er pliktig til å benytte full IFRS.

Kort oppsummert innebærer forenklet IFRS at:

  • Reglene for inntekts- og kostnadsføring samt andre vurderinger er i tråd med IFRS, med enkelte unntak.
  • Resultat, balanse og kontantstrømoppstilling skal presenteres på samme måte som selskap som avlegger årsregnskapet etter GRS. I tillegg er det krav om en egen oppstilling over totalresultatet.
  • Noteopplysningene som skal gis er de samme som for selskap som avlegger årsregnskapet etter GRS, i tillegg til utvalgte noteopplysninger etter full IFRS og utvidede notekrav for eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi.

I Sticos Oppslag Proff finner du en notemal for forenklet IFRS. 

Hvorfor velge forenklet IFRS?

Forenklet IFRS er ofte aktuelt for selskap som inngår i konsern hvor morselskapet avlegger årsregnskapet etter IFRS. Ved utarbeidelse av konsernregnskap etter IFRS er det på konsernnivå nødvendig å konvertere regnskapstallene for datterselskapene til IFRS, dersom datterselskapene ikke benytter IFRS. Ettersom reglene for inntekts- og kostnadsføring samt andre vurderinger er i tråd med IFRS, vil det ved konsolidering være mindre behov for omarbeiding av regnskapstallene dersom datterselskapene avlegger årsregnskapet etter forenklet IFRS enn etter GRS.

IFRS bygger i større grad enn GRS på måling til virkelig verdi. Ved anvendelse av forenklet IFRS vil man i større grad kunne synliggjøre merverdiene som ligger i selskapets balanse. Dette vil eksempelvis være aktuelt for eiendomsselskaper hvor balanseført verdi av eiendomsmassen etter GRS ofte vil være langt lavere enn markedsverdien.

Overgang til forenklet IFRS kan for eksempel være aktuelt dersom selskapet:

  • ønsker å få inn utenlandske investorer,
  • er datter av børsnotert eller utenlandsk selskap,
  • ønsker å synliggjøre merverdier (for eksempel eiendomsselskaper),
  • ønsker økt sammenlignbarhet mot andre selskap, eller
  • ønsker å benytte reglene for IFRS, men med mer forenklede notekrav sammenlignet med full IFRS.

Hva kreves for å gå over til forenklet IFRS?

Forenklet IFRS krever kompetanse innenfor forskjellige regelverk:

  • regnskapsloven og GRS,
  • IFRS-standardene, og
  • forskrift om forenklet IFRS.

Kompetanse internt, hos regnskapsfører og hos revisor må derfor vurderes før man bestemmer seg for å endre regnskapsspråk til forenklet IFRS. Selve prosessen for å konvertere fra GRS til IFRS kan også være omfattende, så det kreves at alle parter har tilstrekkelig kapasitet.

Det er ikke anledning til å benytte regnskapslovens forenklede notekrav for små foretak så lenge man anvender forenklet IFRS. For selskap som fra før anvender notekravene for små foretak, vil en overgang fra GRS til forenklet IFRS derfor gi økte krav til omfanget av noteopplysninger.

I tillegg må selskapet vurdere om det har tilstrekkelige rutiner og systemer for å gå fra GRS til IFRS. Etter IFRS skal for eksempel flere leieavtaler balanseføres enn etter GRS. Det betyr at det stilles større krav til å ha kontroll på alle leieavtalene med tanke på regnskapsføringen.

Hvilke effekter gir det på regnskapet?

I mange tilfeller vil den regnskapsmessige behandlingen være lik etter GRS og forenklet IFRS. Men overgang fra GRS til forenklet IFRS kan potensielt gi store utslag i regnskapet. Hvordan vil overgangen påvirke resultat og balanse? Vil de finansielle nøkkeltallene endres som følger av overgangen? Dette er faktorer som potensielt kan påvirke grunnlag for bonuser, lånevilkår og lignende.

Eksempler på forskjeller mellom forenklet IFRS og GRS:

  • Leieavtaler: Etter IFRS skal som hovedregel alle leieavtaler balanseføres. Etter GRS skal kun finansielle leieavtaler balanseføres. For de fleste betyr dette at flere leieavtaler balanseføres etter IFRS.
  • Finansielle instrumenter: Sammenlignet med GRS så vurderes flere finansielle instrumenter til virkelig verdi etter IFRS.
  • Eiendommer: IFRS tillater at eiendommer som defineres som investeringseiendom måles til virkelig verdi. Det innebærer at slike eiendommer kan oppskrives i regnskapet. En slik løsning er ikke tillatt etter GRS.
  • Andre driftsmidler og immaterielle eiendeler: IFRS tillater bruk av verdireguleringsmodellen, som innebærer måling til virkelig verdi. En slik løsning er ikke tillatt etter GRS.
  • Varelager: Normalt sett er det lik behandling av varelageret etter IFRS og GRS. Den største forskjellen er for biologiske eiendeler, som for eksempel oppdrettsfisk. Slike eiendeler skal etter IFRS vurderes til virkelig verdi. Etter GRS skal slike eiendeler vurderes til lavest verdi av anskaffelseskost og netto salgsverdi.
  • Avskrivning av goodwill: Goodwill skal ikke avskrives etter IFRS, men testes årlig for verdifall. Etter GRS skal goodwill avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.


I Sticos Oppslag Proff finner du en mer detaljert oversikt over forskjeller og likheter mellom IFRS og GRS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratisved å registrere deg her:

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.