Selv den relativt nye kommuneloven sier ikke annet i formålsbestemmelsen enn at loven skal «…bidra til at kommuner og fylkeskommuner er effektive, tillitskapende og bærekraftige.» Hva menes så med bærekraft i denne sammenheng? Da må vi gå til forarbeidene til kommuneloven for å se hva som menes:
«Generelt innebærer bærekraftig at man skal ta hensyn til kommende generasjoner ved utnyttelse av ressurser. Dette gjelder både økonomiske, materielle og menneskelige ressurser og naturressurser. Kommunen skal således være fremtidsrettet, forebyggende og holde over tid. Bærekraftig kan sies å ha både en økonomisk, en økologisk og en sosial dimensjon».
På internasjonalt nivå så har Norge i 2015, sammen med øvrige medlemsland i FN, sluttet seg til det som omtales som de 17 bærekraftsmålene. For kommunene har det, tilsynelatende, ikke skjedd stort som konkretiserer krav til kommunen for at disse skal endre adferd. Heller ikke rapporteringsmessig har det skjedd så mye.
Nå i 2022 så skjer det derimot en del. Internasjonalt så har nylig Verdensbanken bedt IPSASB (International Public Sector Accounting Standards Board) om å starte arbeidet med å utvikle rapportering av bærekraft i offentlig sektor. I Norge så har KS og SSB utviklet en klassifiseringsmodell – en taksonomi – som skal gjøre det enklere for kommuner, fylkeskommuner og andre å måle egen innsats i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Dette er et omfattende arbeid som har tatt lang tid.
Hva som skjer fremover vet vi jo ikke, men vi vet at det jobbes godt med bærekraft mange steder. Spesielt innenfor finanssiden, hvor grønne rabatterte lån har vært på markedet en stund, vil det være enkelt å innføre ulike krav både til rapportering og oppfyllelse.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
