Immaterielle eiendeler er verdier som ikke er fysiske gjenstander man kan ta på, herav konsesjoner og rettigheter. Egenutvikling godtas ikke i kommuneregnskapet etter KRS nr. 1.
Immaterielle eiendeler handler altså om at det finnes verdier en kommune har ervervet utenom konkrete fysiske ting man kan ta på som bygninger og maskiner. Selv om disse eiendelene ikke er fysiske, har de en verdi og er derfor en del av kommunens eiendeler.
«Departementet foreslår samtidig at gruppen av immaterielle eiendeler i det kommunale budsjett- og regnskapssystemet skal forstås snevrere enn det som følger av regnskapslovens regler. Det vil si at immaterielle eiendeler i kommuneregnskapet avgrenses til kjøp av rettigheter (konsesjoner o.l). Dette innebærer for eksempel at forskning og utvikling eller goodwill ikke inngår. Kjøp av programvare eller bruksrettigheter til dette omfattes heller ikke, men skal fortsatt regnes som varige driftsmidler når kriteriene for balanseføring er oppfylt.»
Kriterier for balanseføring av immaterielle eiendeler i kommunen
For at en immateriell eiendel kan føres som en eiendel i balansen, må den immaterielle eiendelen oppfylle disse kriteriene:
-
At det er kommunen som er reell eier av den immaterielle eiendelen.
-
Anskaffelseskostnaden for eiendelen kan måles ordentlig og oppfyller kravene til KRS nr. 4. (100.000, - eller mer).
-
At den immaterielle eiendelen erverves og ikke utvikles selv.
Når disse kriteriene er oppfylt, kan kommunen utgiftsføre den anskaffede immaterielle eiendelen i investeringsregnskapet og aktiverer den i balansen, istedenfor å kostnadsføre i driftsregnskapet.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
