Den viktigste endringen med denne loven er at det såkalte rettsrådsmonopolet oppheves. Det betyr at flere yrkesgrupper, og ikke kun advokater, kan gi rettslig bistand. Stortinget legger til grunn at også andre enn advokater, i kraft av sin utdannelse, stilling eller arbeidserfaring, har gode forutsetninger for å gi kvalifiserte rettslige råd utenfor rettergang.
Rettslig bistand er den virksomhet som går ut på å gi råd og veiledning om rettslige spørsmål til andre. Rettsspørsmål er de forhold som avgjør partenes rettigheter eller plikter overfor hverandre. Arbeidet kan gå ut på å utarbeide rettslige dokumenter, som kontrakter, skjøte og testament, og å bistå med søknader, klager og korrespondanse med private og offentlige instanser.
Endringen åpner for nye måter å levere juridiske tjenester på, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger. Dermed kan man oppnå større innovasjon og økt konkurranse, samtidig som flere får tilgang til rettshjelp. Dette vil trolig føre til bedre kvalitet på tjenestene og lavere pris for publikum.
I lovforarbeidene peker man på at opphevelsen av rettsrådsmonopolet kan medføre at såkalte multidisiplinære foretak kan vokse frem. Disse kan tilby tjenester innen eksempelvis revisjon, regnskap, inkasso, forsikring, og til og med begravelsesbyrå, sammen med juridiske tjenester.
Dersom en part skulle bli påført økonomisk tap som følge av uforsvarlig bistand vil tapet bli dekket under de vanlige erstatningsregler. Videre vil lovbeskyttelse av yrkestittelen jurist borge for kvalitet på de råd som gis gjennom den utdannelsen jurister har; samtidig pålegges jurister som gir rettsråd i næring å stille sikkerhet for dekning av erstatningskrav.
Loven har ikke trådt i kraft.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
