Rettsrådsmonopolet for personer med advokatbevilling ble i sin tid innført for å sikre at folk flest fikk kvalifisert rettslig bistand. Opphevelsen av monopolet er en anerkjennelse av at også andre yrkesgrupper har gode forutsetninger for å gi rettslige råd i kraft av sin utdannelse, stilling eller arbeidserfaring.
Regnskapsførere og revisorer har også tidligere hatt rett til å yte rettslig bistand innen sitt kompetanseområde. Med sin kunnskap og posisjon i forhold til kunden er regnskapsføreren særlig egnet til å gi råd innen skatt, merverdiavgift og selskapsrett.
Regjeringen ønsker at opphevelsen av monopolet medfører at juridiske tjenester blir lettere tilgjengelig for folk. Når flere aktører kommer på markedet for å gi rettslig bistand, vil det gi økt konkurranse og dermed lavere pris på juridiske tjenester. Her bør regnskapsførere være oppmerksom på den styrkede konkurransen og ta sin plass.
Regjeringen ønsker at lovendringen skal skape innovasjon, som samlet kan gi en bredere dekning av rettshjelpsbehovet i befolkningen. Lovendringen vil åpne for at juridisk bistand kan gis på andre måter enn tradisjonelt, eksempelvis ved utvikling av nye teknologiske løsninger. Det er naturlig å tenke seg at det vil komme en mengde ulike løsninger som tar i bruk kunstig intelligens.
Slike teknologiske nyvinninger har vi allerede sett, med mange nye selskaper som har etablert løsninger, gjerne på abonnementsnivå, som dekker ulike behov for svar på rettslige spørsmål. Dette kan være løsninger der man får utarbeidet utkast til avtaler, testament, fremtidsfullmakt, eller der man får kvalitetssikret forslag til avtaletekst. Dermed vil arbeidet med slike avtaler bli mer effektivt og kanskje mindre kostbart.
Ved økt tilgjengelighet vil det også være mer utfordrende for det rettssøkende publikum å vite noe om tjenestens kvalitet. Før man velger en tjenestetilbyder kan det være lurt å undersøke referanser (les: “Tripadvisor” for rettsråd) og få fremlagt dokumentasjon på tilbyderens kvalifikasjoner.
Utfordrende er det også at tjenestetilbyderen ikke har krav om å tegne ansvarsforsikring. Forsikring for profesjonsansvar er pålagt ved lov for advokater, jurister (etter ny lov), regnskapsførere og revisorer. For andre er det ikke krav om ansvarsforsikring, noe som vil medføre risiko for at kunden vil bli påført økonomisk tap. Som Advokatforeningen har uttalt: “Dersom enhver person, uavhengig av kvalifikasjoner, kan yte rettshjelp uten krav til forsikring, kan skadepotensialet bli stort”.
