Hopp til innhold

Ny lov om vern av forretningshemmeligheter

- Advokat i Sticos

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

Den 1. januar 2021 trådte en ny lov om forretningshemmeligheter i kraft. Dette er en lov som gir rettslig vern for kommersiell kunnskap, gjerne omtalt som «knowhow» eller forretningshemmeligheter.

Bakgrunn for loven

Hensikten med loven er å gi et styrket vern av forretningshemmeligheter i Norge. Loven gjennomfører et direktiv vedtatt av EU i 2016.   

Også tidligere gjaldt regler for vern av bedriftshemmeligheter. Disse var inntatt i en rekke ulike lover, blant annet markedsføringsloven og straffeloven. Dette ga det rettslige vernet et fragmentarisk preg og var lite effektivt.

Bakgrunnen er rett og slett at det skal lønne seg med innovasjon. Det kommer alle i samfunnet til gode. Piratkopiering og annen urettmessig bruk av andres oppfinnelser og kloke tanker bør hindres, og ved det legge til rette for innovasjon.

Om «forretningshemmelighet»

Loven definerer begrepet forretningshemmelighet i lovens § 2. Det primære er at dette gjelder opplysninger eller kunnskap som holdes hemmelig fordi de har en kommersiell verdi for innehaveren.

Definisjonen krever at opplysningene er:

  • Hemmelige, altså ikke allment kjent eller lett tilgjengelig,
  • har kommersiell verdi fordi de er hemmelige og
  • at innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde de hemmelige.

Det er gitt unntak for de alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker tilegner seg under et ansettelsesforhold. Det er likevel ikke fritt frem for en arbeidstaker å utnytte kunnskap, av hensyn til den alminnelige lojalitetsplikt som påhviler ansatte, også etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

Om inngrep i forretningshemmelighet

Loven forbyr «inngrep» i forretningshemmeligheter. Dette er nærmere beskrevet som på urettmessig vis å oppnå kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet.

Etter loven er både tilegnelse, bruk av og formidling av en forretningshemmelighet ulovlig.

Det er også forbudt etter loven å tilegne seg, bruke eller formidle en forretningshemmelighet man har mottatt fra noen som man vet eller burde vite har foretatt et ulovlig inngrep. Videre er det ulovlig å tilvirke, markedsføre eller omsette varer som man vet eller burde vite utgjør et inngrep i en forretningshemmelighet.

Sanksjoner på lovbrudd

Loven gir en rekke ulike sanksjonsmuligheter for å forebygge, korrigere, hindre og reparere skade som følge av ulovlige inngrep. Slik sanksjoner omfatter:

  • Forbud mot å gjenta inngrepet,
  • Påbud om å destruere dokumenter eller gjenstander, evt utlevere disse til innehaveren,
  • Pålegg om å betale vederlag for bruk eller erstatning for inngrepet, og
  • Ved grove inngrep: Straff.

Hvordan bør bedrifter innrette seg etter lovens regler?

For bedrifter som lever av sin «knowhow» er det helt sentralt å gjennomføre tiltak for å holde opplysningene hemmelige. Dette kan gjøres ved tydelige arbeidsavtaler, instrukser og retningslinjer til ansatte, blant annet ved lagring og bruk av selskapets forretningshemmeligheter. Bruk av passord eller fysiske hindre, merking av dokumenter og filer etc, bør vurderes.

Likeså bør man gjennomgå bedriftens oppdragsavtaler, der det spesifikt klargjøres hva og hvordan oppdragstakere kan få tilgang til bedriftens kunnskapsbase. Samtidig er det viktig at tilgangen stenges når oppdraget er ferdigstilt.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.