Loven ble vedtatt av Stortinget rett før jul 2021, og forventes å tre i kraft i løpet av våren 2022. Norske foretak bør ta fatt i arbeidet med å dokumentere egen bærekraft så snart som mulig.
Lovens formål er å legge til rette for bærekraftige investeringer
Loven om bærekraftig finans har som formål å stimulere til investeringer i bærekraftige prosjekter. Ved å stille krav til finanssektoren oppnår man at tilgangen til kapital dreies mot bærekraftige investeringer. En slik dreining bidrar til en nødvendig omstilling til en mer bærekraftig økonomi, i tråd med nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner om reduksjon av skadelige klimagasser.
Videre vil loven bidra til å hindre “grønnvasking” ved at det etableres en standard for hva som anses bærekraftig, samtidig som den finansielle risikoen som ligger i klimaendringer og miljøødeleggelser blir synliggjort.
Les også: Bærekraft er en del av risikostyringen
Nasjonalt følger den nye loven om bærekraftig finans opp ambisjonen som ligger i Loven om klimamål, vedtatt i 2017, der det er satt en nasjonal målsetting om reduksjon av klimagassutslipp med minimum 50 prosent i 2030, og med 90 prosent i 2050, målt mot utslippsnivået slik det var i 1990.
Internasjonalt er loven en følge av EUs initiativ innen klima og bærekraft. De to EU-forordningene om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og rammeverk for klassifisering av bærekraftige investeringer, såkalt taksonomi, blir fra nå gjeldende for hele EU og EØS.
Loven gjelder direkte for finansaktører og store selskap og vil indirekte påvirke andre
Loven gjelder direkte for det som kalles “finansmarkedsdeltagere”, som i hovedsak vil være markedsaktører som forvalter penger på oppdrag fra andre, ofte institusjonelle investorer. I tillegg vil reglene gjelde for større foretak av “allmenn interesse” med mer enn 500 ansatte.
Mer indirekte vil regelverket også tvinge seg på mindre selskaper og selskaper som ikke er finansaktører. Det skjer fordi finansmarkedene trenger informasjon om bærekraftsarbeidet i sine investeringsobjekter for å kunne dokumentere egen oppfyllelse av regelverket. Altså må de som søker kapital arbeide i tråd med taksonomien, for at finansaktørene skal oppfylle kravene etter loven. Dette gjelder likeledes for større selskaper som benytter mindre selskaper som underleverandører.
Helt konkret betyr det at investorene vil etterspørre bærekraftsinformasjon, og vil ha lettere å for å stille med kapital der selskapet har en klar bærekraftig profil. Selskapene bør vise at de håndterer den finansielle risiko som ikke-finansielle forhold skaper. På den måten arbeider reglene i favør av “grønne” prosjekter som finansaktørene kan investere kapitalen i, og man oppnår den dreiningen av kapital fra “brune” til “grønne” prosjekter som man ønsker.
Les mer om bærekraft i artikkelen: Bærekraft krever dugnadsinnsats
Krav til offentliggjøring og dokumentasjon
De to EU-forordningene arbeider sammen: Den ene pålegger krav om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon, mens den andre gir rammeverket for hvordan arbeidet skal gjennomføres og dokumenteres.
Offentliggjøringsforordningen stiller krav til at selskapene opplyser på egen nettside eller annet egnet sted om hvordan bærekraft er hensyntatt i selskapets eller prosjektets risikovurdering og investeringsrådgivning. Det skal også gis opplysninger om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene.
Det stilles krav om at selskapene rapporterer om hvordan og i hvilken grad taksonomien er benyttet i vurdering av om aktiviteten er bærekraftig, hvilke miljømål investeringene bidrar til, og hvor stor andel av investeringene som er bærekraftige etter taksonomien.
For at en investering skal være bærekraftig etter rammeverket må aktiviteten/prosjektet bidra vesentlig til minst ett av 6 miljømål, og samtidig ikke være til skade for noen av de andre miljømålene, og i tillegg oppfylle minimumskrav om sosiale rettigheter. De utvalgte miljømålene er:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulærøkonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensing
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Regelverkets effektivitet - sanksjoner og tilsyn
Finanstilsynet vil ha tilsynsansvaret for at loven følges. Trolig vil kontrollintensiteten begrenses til at selskapene har gitt opplysninger i tråd med kravene.
Taksonomien stiller i seg selv ikke miljøkrav, men derimot krav til rapportering i forhold til om aktiviteten er bærekraftig. Regelverket er tenkt å fungere slik at når selskapene gir opplysninger om bærekraft vil markedet vurdere om de vil satse kapital i prosjektet. Poenget ligger dels i en erkjennelse av at klimarisiko representerer en finansiell risiko, og dels i den økende bevissthet i befolkningen om klima og miljø.
Basert på informasjon vil markedet beslutte om det skal plasseres kapital i prosjektet. På den måten vil rapporteringskravene kunne få en betydelig effekt i retning av en dreining mot “grønn” økonomi.
Det er absolutt viktig for alle virksomheter å komme i gang med bærekraftsarbeid.
I Sticos Oppslag jobber vi fortløpende med å få inn regelverket og rutiner rundt bærekraft. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her!
