Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn

Styreansvar - handleplikt og erstatning

- advokat i Sticos

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

En underleverandør reiste erstatningskrav mot styrets leder for ikke å ha varslet om selskapets dårlige økonomi. Selskapet gikk senere konkurs. Styreleder ble frifunnet i lagmannsretten.

Dommen viser tydelig hvor viktig styrets kontroll og tilsyn er for driften av selskapet. I verste fall har styret plikt til å begjære oppbud i selskapet.

Dette er problemstillingen

Et firma som drev med grunnarbeid, var underentreprenør til et firma som drev med boligoppføring.

Selskapene hadde inngått kontrakt om utførelse av arbeid, med løpende fakturering i henhold til fremdriften i prosjektet. Etter misligholdt betaling av flere fakturaer vinteren 2018, begjærte boligoppføreren oppbud (konkurs) våren samme år. Dette påførte underentreprenøren økonomisk tap.

Underentreprenøren gikk til retten, med krav mot styreleder om erstatning for tapet. Påstanden var at styreleder hadde forårsaket tapet ved uaktsomhet for brudd på handleplikten ved tap av egenkapital og forsømt styrets forvaltnings- og tilsynsansvar.

Frostating lagmannsrett avsa dom 5. januar 2021, der styreleder ble frifunnet. Dommen er ikke rettskraftig.

Kort om lovregler

Ansvarsregelen i aksjeloven

Etter aksjeloven kan styrets medlemmer ilegges erstatning for økonomisk tap som har oppstått ved uaktsomhet. Dette er et strengt ansvar, fordi man forventer en høy grad av aktsomhet fra de som er i denne type posisjoner. Ansvaret er individuelt og personlig for det enkelte styremedlem.

Det avgjørende for om ansvar ilegges er om styremedlemmet kan bebreides for sine handlinger, og om handlemåten kan anses som uforsvarlig ut fra situasjonen på beslutningstidspunktet.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i de plikter styret har etter aksjeloven, som handleplikt ved tap av egenkapital og tilsyns- og kontrollfunksjonen. Det må også være årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen og det tap som kreves dekket.

Styrets handleplikt ved tap av egenkapital

Selskap skal til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet, vurdert ut fra virksomhetens risiko og omfang. Hva som er tilstrekkelig kapital må styret vurdere fortløpende, og bør ta utgangspunkt i selskapets finansiering, gjeldsgrad og markedsforhold. Selskap i en risikofylt bransje må ha høyere egenkapital enn de som opererer i et skjermet marked.

Videre plikter styret å foreta tiltak dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. De tiltak styret foreslår kan være nedskalering av virksomheten, tilførsel av ny egenkapital eller annen type finansiering.

Styrets forvaltnings- og tilsynsansvar

Styret har plikt til å sørge for forsvarlig organisering av selskapets virksomhet, ved blant annet å fastsette planer, budsjetter og retningslinjer. Styret har et selvstendig ansvar for å holde seg orientert om selskapets utvikling. Styrets aktivitetsplikt skjerpes dersom selskapets stilling er problematisk.

Nærmere om dommen

Lagmannsretten legger til grunn at et selskap har plikt til å informere sine kontraktsparter om betalingsproblemer, basert på krav til alminnelig lojalitet i kontraktsforhold. Dommerne skriver at «Informasjon om at man ikke vil kunne klare å oppfylle sin del av avtalen – for eksempel plikten til å betale ved forfall – ligger nok i et kjerneområde.» Selskapets informasjonsplikt gjelder særlig der selskapet er insolvent eller står i fare for å bli insolvent, samtidig som man fortsetter å motta nye leveranser på kreditt.

Retten sier videre at det er forskjell på selskapets forpliktelse til å informere og det at styret skal bli personlig ansvarlig for tap som måtte oppstå ved konkurs. For at erstatningsansvar skal oppstå må det i så fall være noe å bebreide ledelsen for.

Dommerne mener at styret må ha «strategisk handlingsrom» til å arbeide for å redde virksomheten fra konkurs, så lenge det er realistisk håp om å kunne redde selskapet. Styret må i så fall kaste kortene og begjære oppbud innen rimelig tid når det likevel viser seg at virksomheten ikke lar seg berge.

Dommens konklusjon og avsluttende bemerkninger

Dommen konkluderer med at styreleder ikke hadde utvist uaktsomhet i sitt arbeid med å berge selskapet, og frifant styreleder for erstatningskravet. Lagmannsretten mener det var realistisk håp om å redde selskapet fra konkurs, og at ledelsen arbeidet aktivt og lojalt med tiltak for å berge virksomheten. Dommerne viser til at styret holdt hyppige møter, fulgte opp kalkylene i prosjektregnskapene og gjorde tiltak for å bedre den økonomiske situasjon i selskapet, ved blant annet å selge eiendeler. Styret leverte deretter oppbud innen rimelig tid. 

I vanskelige tider er det viktig at styret er seg sitt ansvar bevisst. Det er svært mange hensyn å ta, til ansatte, kreditorer, aksjonærer og det øvrige samfunn. Styret må sørge for at selskapet har gode rutiner for regnskapsoppdateringer, med likviditetsprognoser og gode kalkyler, slik at styret sikrer at de har et godt grunnlag for å fatte beslutninger. Styret bør også sørge for god dokumentasjon av sine vedtak og det beslutningsgrunnlag de legger til grunn.  

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.