Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn

Virksomhetsoverdragelse etter IFRS 3

- rådgiver i Sticos

IFRS 3 er standarden som regulerer regnskapsmessig behandling av virksomhetsoverdragelser. Den er relevant for selskap som avlegger årsregnskapet etter full IFRS eller forenklet IFRS. En virksomhetsoverdragelse skal regnskapsføres etter overtakelsesmetoden. Det innebærer i hovedsak at eiendeler og forpliktelser skal balanseføres til virkelig verdi.

Denne artikkelen er ment for å gi en oversikt over hovedprinsippene i overtakelsesmetoden etter IFRS 3. Artikkelen er en betydelig forkortet versjon av et emne i Sticos Oppslag Proff som omhandler samme tema.

Hva er en virksomhetsoverdragelse?

Virksomhetsoverdragelse defineres som

  • en transaksjon eller annen hendelse der et overtakende foretak oppnår kontroll over én eller flere virksomheter

Et eksempel på virksomhetsoverdragelse er dersom et selskap kjøper 100 % av aksjene i et annet selskap. I konsernregnskapet konsolideres selskapet som kjøpes. IFRS 3 regulerer hvordan selve overdragelsen skal regnskapsføres hos kjøper. Andre eksempler på virksomhetsoverdragelser er kjøp av innmat og fusjoner.

Kjøp av en enkelt eiendel er ikke en virksomhetsoverdragelse. For eksempel så skal et kjøp av et driftsmiddel regnskapsføres etter IAS 16, og ikke etter IFRS 3.

Overtakelsesmetoden

Selve virksomhetsoverdragelsen skal hos kjøper regnskapsføres ved bruk av overtakelsesmetoden. Metoden består av fire steg, og er illustrert under.

Overtakelsesmetoden steg-1

Merk at IFRS 3 ikke redegjør for virksomhetssammenslutninger under samme kontroll. En virksomhetssammenslutning under samme kontroll kan for eksempel være transaksjoner mellom selskap i samme konsern.

Du kan lese mer om overtakelsesmetoden og virksomhetssammenslutninger under samme kontroll i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis ved å registrere deg her:

Steg 1: Identifisering av kjøper

I en virksomhetssammenslutning skal det overtakende foretaket (kjøper) identifiseres. I de fleste tilfeller er det enkelt å identifisere hvem som er kjøper. For eksempel dersom et selskap kjøper aksjene i et annet selskap. I andre tilfeller kan det imidlertid være utfordrende. Kjøper er det selskapet som får kontroll over et annet foretak.

Steg 2: Fastsette overtakelsestidspunktet

Etter at kjøper er identifisert skal overtakelsestidspunktet fastsettes. Overtakelsestidspunktet er det tidspunktet når overtakende part oppnår kontroll over det overtatte foretaket. 

Eksempel på overtakelsestidspunktet:
Selskap A kjøper 100 % av aksjene i Selskap B. Kjøpsavtalen dateres 15. august 20x1. I kjøpsavtalen spesifiseres det at overdragelsen av aksjene samt betaling av vederlaget skal skje 1. oktober 20x1.

Overtakelsestidspunktet er når overtakende part (Selskap A) oppnår kontroll over det overtatte foretaket (Selskap) B. I dette tilfellet vil overtakelsestidspunktet være 1. oktober 20x1.

Steg 3: Innregning og måling av identifiserbare eiendeler, forpliktelser og minoriteter

På overtakelsestidspunktet skal vederlaget tilordnes:

  • identifiserbare anskaffede eiendeler,
  • overtatte forpliktelser, og
  • eventuelle ikke-kontrollerende eierinteresser (minoritetsinteresser) i det overtatte foretaket.

Utgangspunktet er at de identifiserbare eiendelene og forpliktelsene skal måles til virkelig verdi, med enkelte unntak. Det å vurdere hvilke eiendeler og forpliktelser som skal inn i balansen, samt til hvilken verdi, kan ofte være en krevende prosess. Særlig komplisert kan dette være for immaterielle eiendeler.

Minoritetsinteresser skal også hensyntas. Minoriteter defineres som:

  • egenkapitalen i et datterselskap som ikke kan henføres, direkte eller indirekte, til et morforetak.

Det kan illustreres slik:

Illustrasjon minoritetsinteresse
I denne illustrasjonen har minoritetsinteressen en eierandel på 20 % i datter-datter.

Du kan lese mer om identifiserbare eiendeler, forpliktelser og minoriteter i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve uforpliktende:

Steg 4: Innregning og måling av goodwill

Den delen av vederlaget som ikke tilordnes identifiserbare eiendeler, forpliktelser og minoriteter er goodwill. Det kan illustreres gjennom et eksempel:

Eksempel goodwill:
Selskap A kjøper 100 % av aksjene i Selskap B. Vederlaget er på kr 10 000 000. For å beregne goodwill fra virksomhetssammenslutningen setter de opp en oversikt over de identifiserbare eiendelene og forpliktelsene:

Eksempel goodwill
Goodwill skal balanseføres. Det skal ikke foretas noen årlig avskrivning av goodwill, men det skal testes årlig for verdifall.

Forskjeller mellom IFRS og GRS

Etter både IFRS og GRS skal eiendeler og forpliktelser måles til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Balanseføring av goodwill og andre merverdier kan derfor være aktuelt etter både IFRS og GRS. Det er imidlertid noen sentrale forskjeller, så ved virksomhetssammenslutninger vil det ofte være forskjell i regnskapsføringen etter IFRS og GRS. Blant annet balanseføres gjerne flere immaterielle eiendeler etter IFRS, enn hva tilfellet er etter GRS. Det skyldes at GRS i enkelte tilfeller åpner for at immaterielle eiendeler ikke trenger å skilles fra goodwill basert på en kost-nytte-vurdering. Ellers skal for eksempel transaksjonsutgifter etter IFRS kostnadsføres når de påløper. Etter GRS inngår transaksjonsutgifter i anskaffelseskost.

I Sticos Oppslag Proff finner du en mer detaljert oversikt over forskjeller og likheter mellom IFRS og GRS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her:

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.