Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Dette må du huske når du lagrer regnskapet i skyen

Dette må du huske når du lagrer regnskapet i skyen

Stadig flere virksomheter lagrer regnskapsdokumentasjonen i nettskyen. Men hvem er ansvarlig og hva med lagring på server utenfor Norge?

Elin Petersen, rådgiver i Sticos

Nettbaserte regnskapsprogrammer med integrerte løsninger har store fordeler som flere og flere oppdager. Det betyr lagring i skyen, som også har sine fordeler. Men er alt bare rett fram? Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på det avgrenset til bokføringslovens krav om oppbevaring.

GRATIS E-BOK FOR LEDERE: Dette må du vite om ferielovens bestemmelser

Risikovurdering

Oppbevaringspliktig materiale kan oppbevares elektronisk. I den sammenheng må det gjøres en risikovurdering av urettmessig endring, sletting, tap eller ødeleggelse av regnskapsmaterialet. Data må også være tilgjengelig til enhver tid. Ved forespørsel fra skattemyndighetene skal du raskt kunne framlegge dokumentasjonen.

Kjøper virksomheten datatjenester fra en profesjonell aktør, så vil sannsynligvis risikoen være lav, men man bør sette seg inn i avtaler og påse at dette er ivaretatt og dokumentere det.

Sticos Oppslag inneholder over 900 veivisere, sjekklister, skjemaer, maler, avtaler og kalkulatorer samlet i en brukervennlig digital verktøykasse.Prøv gratis her!

Tilgjengelighet og lesbarhet

Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig og lesbart i hele oppbevaringstiden. Man skal når som helst kunne sende over materialet ved forespørsel fra for eksempel Skatteetaten. Det må påsees at leverandør av skytjenester garanterer for oppbevaring i hele oppbevaringsperioden. Hvis det ikke garanteres, må virksomheten selv ta sikkerhetskopier som ivaretar kravet. Den bokføringspliktige har ansvar for å vurdere hvor ofte en slik sikkerhetskopiering må gjennomføres.

Sporbarhet

Det skal være enkelt å spore frem og tilbake i systemene. Hvis det ikke er enkelt for en utenforstående å forstå sammenhengene skal det lages en beskrivelse av kontrollsporet. Med integrerte løsninger mellom flere ulike delsystemer er det enda viktigere.

Når man benytter skybaserte løsninger kan det være forskjellige leverandører av de enkelte systemene. For eksempel kan man ha et reisregningssystem et sted som integreres med et lønnssystem og regnskapssystem fra andre leverandører. Det vil kunne kreve nærmere beskrivelse av transaksjonsflyten mellom systemene. Samtidig må man være obs på avtaler om oppbevaring og tilgjengelighet for de enkelte systemene.

Oppbevaringssted

Hovedregelen er at regnskapsmaterialet skal oppbevares i Norge, men det er følgende unntak:

  • Regnskapet føres i utlandet. Regnskapsmateriale må overføres til oppbevaring i Norge en måned etter fastsetting av årsregnskapet og senest innen 7 måneder etter regnskapsårets slutt.

  • Virksomheten drives i utlandet og man er pliktig etter dette landets lovgivning å oppbevare regnskapsmateriale der. Virksomheten må i så fall som et minimum følge bokføringslovens krav til oppbevaringstid. Regnskapet må i også være tilgjengelig for kontrollmyndighetene i Norge i hele oppbevaringstiden.

  • Elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i de nordiske land når det gis melding om det til Skattedirektoratet.

Bokføringspliktige er altså ansvarlig for å undersøke hvor serverene befinner seg. 

Ta etterutdanning når det passer deg med Sticos nettkurs, eller bestill et skreddersydd internkurs for akkurat din bedrift 

Oppbevaring i andre land – utenom Norden

Ønsker man å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale utenom Norden må det søkes dispensasjon til Skattedirektoratet. Når det gjelder kassasystem er det regulert i forskrift at det i sin helhet skal oppbevares i Norge. Argumentasjonen for det er av hensyn til risikoen for skatteundragelser.

Det viser seg at det ikke er enkelt å få dispensasjon. I de tilfeller hvor dispensasjon er innvilget, er det lagt avgjørende vekt på om oppbevaringen i utlandet skjer som ledd i en felles regnskapsløsning innen et konsern eller lignende sammenslutning, og at lagringen skjer hos et konsernselskap eller lignende i utlandet eller under kontroll av et slikt selskap. Dispensasjon har også blitt nektet på grunn av at søknaden mangler opplysninger om hvor serveren befinner seg. Ironisk nok siden sikkerheten rundt datalagring er så stor at leverandøren av skytjenesten ikke vil oppgi eksakt plassering av serveren.

Mange av de som lagrer i skyen er ikke klar over denne problematikken og har ikke søkt. Snart er normalen å lagre i skyen og det er store leverandører av denne tjenesten i andre land. En kan stille spørsmål ved om det norske regelverket klarer å henge med i utviklingen.  EU-regelverket har prinsippet om fri flyt av data med unntak av personopplysninger. Norsk lovgivning setter i motsetning til dette en stopp for næringslivet. Det blir ikke samme vilkår og kan bety høyere kostnader.

Regelverket må følge med utviklingen

En virksomhet er ansvarlig for å følge bokføringsregelverket. Det gjelder selv om oppbevaringen settes bort til andre. Man må derfor sette seg inn i avtalen med leverandøren av skytjenestene og dokumentere at regelverket er ivaretatt. Men det er viktig at Norge følger med i utviklingen og tilpasser regelverket underveis så det ikke blir en utfordring og brems for norsk næringsliv.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på FacebookLinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev

Print

Sticos holder deg oppdatert: