Offentlig økonomisk støtte til næringsdrivende er ulovlig
Offentlig støtte til næringsdrivende er forbudt fordi det strider mot EØS-avtalens prinsipper om “de fire friheter”. For å oppnå et velfungerende marked må alle næringsdrivende forholde seg til de samme konkurransevilkår innen hele EØS-området.
Reglene om forbudet mot offentlig støtte skal legge til rette for fri konkurranse og hindre at samhandelen innen EØS-området blir påvirket. Støtteforbudet skal forhindre uheldig bruk av subsidier, ved at medlemsland konkurrerer i å gi statssubsidier til sitt nasjonale eller lokale næringsliv.
Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Du får svar på problemstillinger knyttet til lovverket, og har i tillegg gratis tilgang til våre fageksperter. Prøv gratis her!
Hva er "offentlig støtte" etter EØS-avtalen?
Begrepet offentlig støtte er definert i EØS-avtalen artikkel 61, som lyder:
«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»
Vilkårene er at støtten må innebære:
- En økonomisk fordel, som foretaket ikke ville oppnådd under markedsmessige forhold, som tilskudd, lån, garantier, salg til underpris, skatte- og avgiftslettelser etc.
- At støtten er gitt til et foretak, alstå en økonomisk aktivitet i et angitt marked.
- At støtten er gitt av statsmidler.
- At støtten innebærer en særbehandling av enkelte foretak foran andre,
- At støtten vri konkurransen og påvirker samhandelen mellom de ulike EØS-landene.
Lovlig offentlig støtte - unntak fra hovedregelen
Det er gitt betydelige unntak fra forbudet, som gjør at støtteordninger anses som lovlige.
Bagatellmessig støtte
EU-kommisjonen har gitt unntak for såkalt bagatellmessig støtte. Her må støtten begrenses til 200.000 euro over en periode på 3 år. Støtte kan gis både som enkelttildelinger og som støtteordninger, i form av tilskudd, lån, garantier, og så videre. Formen på støtten er ikke avgjørende.
Bagatellmessig støtte kan ikke gis til eksport.
Gruppeunntaket - GBER
EU har gitt regler om at bestemte typer av støtte unntas fra forbudet, gjennom det som kalles Gruppeunntaket. Eksempler på hvilke formål man kan få støtte til under gruppeunntaket:
- Regional investeringsstøtte,
- Investeringsstøtte til SMB,
- Støtte til forskning, utvikling og Innovasjon,
- Opplæringsstøtte, m.fl.
Unntak fra unntaket - foretak i vanskeligheter
Det er ofte ikke anledning til å gi støtte til selskaper som er i økonomiske vanskeligheter. Det kan virke noe bakvendt, da det jo er selskaper i trøbbel som faktisk trenger støtte. Dette henger sammen med kravet om like konkurransevilkår innen EØS-området, som betyr at offentlig støtte ikke kan brukes til å holde selskaper i live som ikke har livets rett.
Dette dilemmaet kommer på spissen i forhold til arbeidsgiveravgift. Selskaper i utkantstrøk benytter redusert sats i sin avgiftsberegning. Når selskapet får økonomiske vanskeligheter opplever de å få krav om å tilbakebetale differansen mellom full og redusert sats. Det vil forsterke de økonomiske problemene selskapet er i og konkurs kan bli resultatet.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Følg Sticos på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
