Faktum
Selskapet fylte ut næringsoppgaven for inntektsåret 2021 ved hjelp av årsoppgjørsprogrammet Maestro. Caiano hadde en investering i datterselskapet Wilson ASA, som var regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Under utfyllingen valgte medarbeideren ved en glipp alternativet «Hent fra verdipapirregister» i stedet for «Hent fra kontoplan» i nedtrekksmenyen for næringsoppgavens post 0815 (Tilbakeføring av inntektsført utbytte).
Konsekvensen av feilklikket var at et utbytte på 155,6 millioner kroner fra datterselskapet feilaktig ble lagt inn og trukket fra i post 0815. Siden investeringen var vurdert etter egenkapitalmetoden, var imidlertid utbyttet allerede korrekt tilbakeført via post 0830. Feilen medførte dermed et dobbelt fradrag for utbyttet, og inntekten som ble overført til skattemeldingen, ble tilsvarende for lav.
Skatteetaten var enig i at feilen var utilsiktet, men mente det var en vurderingsfeil og ila selskapet en tilleggsskatt på rundt 6,8 millioner kroner.
Tingretten opphevet vedtaket, mens lagmannsretten opprettholdt det.
Spørsmål
Spørsmålet var om en slik brukerfeil i et digitalt verktøy utgjorde en «åpenbar regne- eller skrivefeil», noe som gir unntak for ileggelse av tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b.
Høyesteretts vurderinger
Er et digitalt feilklikk en «skrivefeil» i lovens forstand?
Høyesterett la til grunn at unntaket ikke bare omfatter klassiske regne- og skrivefeil, men også manglende forståelse av dataprogrammets funksjonalitet, avkryssing av feil svaralternativ og uriktig valg i en nedtrekksmeny. Retten understreket at det faller utenfor unntaket for skrivefeil dersom opplysningssvikten skyldes misforståelse av faktum, skatteregler eller uteglemmelse av inntektsføring.
Det helt avgjørende er om det som føres inn, avviker fra det utfylleren faktisk hadde til hensikt å oppgi.
I dette tilfellet hadde utfylleren god regnskapsfaglig forståelse, kjente til reglene, og hadde behandlet posten riktig i tidligere år. Det uriktige valget i nedtrekksmenyen var en glipp.
Staten anførte at klikket i nedtrekksmenyen var en bevisst handling som straks kom til syne i post 0815, og at det derfor ikke var en skrivefeil. Høyesterett uttalte at det ikke hadde avgjørende betydning, og begrunnet det med at klassiske skrivefeil også oppstår i forbindelse med bevisste handlinger, samt at uriktige innføringer blir umiddelbart synlige.
Høyesteretts flertall konkluderte med at det forelå en skrivefeil i lovens forstand.
Kravet til at feilen er «åpenbar»
For at unntaket skal gjelde, kreves det at skrivefeilen er åpenbar. Dette innebærer en objektiv vurdering av hvorvidt en feil må anses å «springe i øynene» for en kontrollør med normal grundighet, slik at skattemyndighetene ikke kan unngå å oppdage den.
For Caiano ble dette spørsmålet vurdert i lys av systematikken i næringsoppgaven, der en tilbakeføring på side 4 (skattemessige korreksjoner) nødvendigvis må ha en korresponderende inntektspost på side 2 i resultatregnskapet. Fordi den logiske motposten (post 8005) allerede var tilbakeført gjennom andre poster, eksisterte det ingen naturlig eller plausibel forklaring på tilbakeføringen av de 155,6 millionene i post 0815.
Høyesterett mente at ved å sammenholde postene kunne ikke skattemyndighetene unngå å oppdage feilen. Retten poengterte at det ikke kreves at myndighetene umiddelbart forstår hva feilen består i, så lenge det er åpenbart at en feil foreligger.
Mindretallets syn
Mindretallet på to dommere var enige i at skrivefeilbegrepet må leses teknologinøytralt, men vurderte det slik at medarbeideren aktivt valgte det uriktige alternativet. Dette mente mindretallet representerte en materiell vurderingssvikt som faller utenfor begrepet «regne- og skrivefeil», et begrep som skal ha et snevert nedslagsfelt.
Dommens betydning
For regnskapsførere, revisorer og andre som fyller ut skattemeldinger, gir det en trygghet å vite at ikke enhver feil kan medføre store økonomiske konsekvenser. Dommen klargjør at selv om rapporteringen foregår gjennom avanserte systemer, skal en ren bom i en nedtrekksmeny eller lignende tekniske glipper behandles med samme overbærenhet som ved en klassisk skrivefeil, forutsatt at feilen er åpenbar.
Samtidig ble det understreket at det faller utenfor unntaket for skrivefeil dersom opplysningssvikten skyldes at skattyter har misforstått faktum eller reglene. I de fleste tilfeller er det nok det som er årsaken, slik at det er viktig å gi opplysninger i vedlegg til skattemeldingen dersom man er usikker på føringen.
