Hopp til innhold

Fritak eller unntak fra merverdiavgift?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

Er det noen forskjell – og i så fall hva er forskjellen?

Når det gjelder beregning og betaling av utgående merverdiavgift, er det ikke forskjell på om omsetningen er fritatt eller unntatt. I begge tilfeller skal vederlaget for transaksjonen faktureres uten merverdiavgift. Fritak eller unntak i denne sammenheng betyr altså at man slipper å kreve opp merverdiavgift ved omsetningen.

Rent språklig betyr unntak det samme som forbehold, reservasjon og dispensasjon. Mens fritak er synonymt med å forskåne, spare, slippe, befri og avlaste. Kanskje ingen klar språklig forskjell men i avgiftssammenheng er det viktig å skille mellom disse begrepene. 

Den store forskjellen

Selv om det ikke er forskjell hva gjelder beregning av utgående merverdiavgift, er det på andre områder vesentlige forskjeller på om omsetningen er unntatt eller fritatt for merverdiavgift.

Litt forenklet kan det legges til grunn at unntak fra avgiftsplikt er omsetning som ikke rammes av merverdiavgiftsloven, mens fritatt omsetning er egentlig avgiftspliktig, men på grunn av merverdiavgiftslovens fritaksbestemmelser er avgiftssatsen null prosent utgående merverdiavgift, herav navnet null-sats. Loven selv definerer unntak som omsetning som ikke er omfattet av loven, mens fritak er beskrevet som omsetning som er omfattet av loven men hvor det ikke skal beregnes utgående merverdiavgift. 

Få full oversikt over lovverk, fritak og satser rundt merverdiavgift med Sticos Oppslag.

Unntatte virksomheter

Unntatte virksomheter, altså virksomheter som kun har omsetning unntatt fra avgiftsplikt, må selv om de ikke omfattes av merverdiavgiftsloven allikevel forholde seg til skatteforvaltningslovens regler om opplysnings- og bistandsplikt, plikt til å gi kontrollopplysninger til skattemyndighetene samt (fremtidige) endringer i merverdiavgiftsregelverket.

Konsekvensen av at omsetningen ikke er omfattet av loven er at virksomheten verken kan eller skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Dette selvfølgelig, under forutsetning av at virksomheten bare har unntatt omsetning. Konsekvensen av dette er at unntatte virksomheter ikke har fradragsrett for påløpt inngående merverdiavgift. Inngående merverdiavgift for disse virksomhetene vil dermed bli en kostnad.

Fritatte virksomheter

Fritatte virksomheter skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret på vanlige vilkår, det vil si når fritatt omsetning, eventuelt sammen med avgiftspliktig omsetning, passerer kr 50 000 i løpet av en periode på 12-måneder. En virkning av registeringen er at fritatte virksomheter har fradragsrett for påløpt inngående merverdiavgift.

Felles for unntatt og fritatte virksomheter

Felles for både fritatte og unntatte virksomheter er at selve transaksjonen ikke utløser merverdiavgift. Det vil si at vederlaget skal faktureres uten at det svares merverdiavgift.

Hvordan skille fritatt og unntatt omsetning?

Utgangspunktet er at all omsetning er merverdiavgiftspliktig med mindre annet kan godtgjøres. Merverdiavgiftsloven har en rekke bestemmelser om fritak eller unntak fra avgiftsplikten. Eksempler på unntatt omsetning er blant annet salg av fast eiendom, omsetning av undervisnings-, helse- og sosiale tjenester samt omsetning innen bank og forsikring. Virksomheter med slik omsetning har en lovbestemt ordning som gjør at det ikke skal svares merverdiavgift. Dokumentasjon på unntatt omsetning vil i praksis skje gjennom bokføring av inntektsbilag, typisk en salgsfaktura hvor ytelsens art og omfang nærmere er spesifisert.

Virksomheter med fritatt omsetning slipper også å svare utgående merverdiavgift, men er fullt ut omfattet av merverdiavgiftsloven, bl.a. med en plikt til registering i Merverdiavgiftsregisteret og de må forholde seg til alle lovens bestemmelser som blant annet justeringsreglene. Fritatte virksomheter vil på samme måte som unntatte virksomheter, ta utgangspunkt i bokførte opplysninger, og særlig salgsdokumentets innhold, når fritatt omsetning skal dokumenteres i regnskapet. For eksempel skal fritak for vareeksport dokumenteres med salgsdokument, tolldeklarasjon og attest for utførsel.

Vær oppmerksom på at en del fritak bare kommer til anvendelse i siste omsetningsledd. Fritaket for salg av bøker er for eksempel ikke et generelt fritak, men kommer bare til anvendelse ved salg av bøker i siste omsetningsledd, typisk ved salg fra bokhandleren til forbrukeren. Forlagets salg av bøker til bokhandleren er avgiftspliktig på ordinær måte.

Har virksomheten både unntatt og fritatt omsetning, skal spesifikasjon av merverdiavgiften i regnskapet vise både den avgiftsfrie og den unntatte omsetningen. Merverdiavgiftspliktig omsetning, herunder fritatt salg, skal kunne spesifiseres per transaksjon, enten ved å opprette «rene» kontoer med ulike avgiftssatser, eller ved bruk av ulike momskoder. Fritatt omsetning innrapporteres i mva-meldingens post 2, 6, 7 og 8, mens unntatt omsetning bare medtas i post 1.

Klikk her for å prøve Sticos Oppslag gratis i 7 dager

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.