Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn
fiskemærer i sjøen

Grunnrenteskatt på havbruk - fem spørsmål og svar

- rådgiver i Sticos

Fra og med inntektsåret 2023 er det innført grunnrenteskatteplikt for innehaver av akvakulturtillatelser for matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret.

Det gjenstår fremdeles noen avklaringer, men skattereglene ble vedtatt ved lov 16. juni 2023 og finnes i skatteloven kapittel 19.

Nedenfor gir vi deg en kort innføring i regelverket. I Sticos Oppslag har vi et eget emne om grunnrenteskatt på havbruk. Der får du bl.a. en nærmere beskrivelse av inntektene og fradragene som inngår ved skattefastsettingen.

Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag? 

Hva menes med grunnrente?

Grunnrente er kort fortalt avkastning av naturressurser. Begrepet stammer fra det engelske uttrykket "ground rent," som tidligere ble brukt for å beskrive inntektene som kom fra eierskap til landbruksjord. Spesifikt refererte dette begrepet til den kompensasjonen – vanligvis i form av penger – som jordeieren mottok fra den som utnyttet jorden. På norsk kalles dette ofte jordleie eller forpaktningsavgift.

Beskatning av grunnrente innen havbrukssektoren er derfor basert på idéen om at havbruksnæringen oppnår økonomisk gevinst fra naturressurser som tilhører hele befolkningen.

Hva betyr det at grunnrenteskatten er en kontantstrømskatt?

En kontantstrømskatt er en skatteform som baserer seg på strømmen av kontanter inn og ut av en virksomhet. I motsetning til det som gjelder for overskuddsskatt, hvor varige og betydelige investeringer aktiveres og fradragsføres ved avskrivninger over tid, gis det fullt fradrag for investeringer i investeringsåret.

Hvem gjelder grunnrenteskatten for?

Plikten til å betale grunnrenteskatt gjelder for virksomheter som er basert på akvakulturtillatelse etter bestemmelser i akvakulturloven. Nærmere bestemt omfattes virksomheter med begrensede akvakulturtillatelser for oppdrett i sjøvann av laks, ørret og regnbueørret.

Skatteplikten gjelder både personer og selskaper som er bosatt/hjemmehørende i Norge, samt personer og selskaper i utlandet når den virksomhet som utløser skatteplikt drives «i riket». Med dette menes virksomhet innenfor den norske territorialgrensen. Oppdrettsvirksomhet langs norskekysten vil normalt sett anses å bli drevet «i riket».

Som følge av bunnfradraget på MNOK 70, er det per i dag bare de fem største oppdrettsselskapene som vil omfattes av grunnrenteskatten på havbruk.

Hvilke inntekter inngår ved skattefastsettingen?

Når skattegrunnlaget skal fastsettes, inngår følgende inntekter:

  • Årlig brutto salgsinntekt av laks, ørret og regnbueørret
  • Inntekt fra salg av levende fisk i sjøfasen
  • Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten

Grunnrenteinntekten anses innvunnet når fisken passerer merdkanten (forlater sjøfasen). Verdiøkning som oppstår etter at fisken har forlatt sjøfasen, regnes ikke som grunnrenteinntekt.

Hvilke kostnader kan fradragsføres ved skattefastsettingen?

Det gis fradrag for kostnader som har tilknytning til den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Det er viktig å merke seg at det bare gis fradrag for kostnader som pådras før skatteavregningstidspunktet. Med dette menes kostnader som pådras mens fisken ennå er i sjøfasen.

Som nevnt ovenfor gis fradrag for investeringer i sin helhet på det tidspunkt et driftsmiddel ville blitt aktivert ved fastsetting av alminnelig inntekt. Et eksempel på en slik kostnad er flytende oppdrettsanlegg.

Andre eksempler på fradragsberettigede kostnader er vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen, tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel, eiendomsskatt og beregnet selskapsskatt.

Regelverket for grunnrenteskatt på havbruk finner du i Sticos Oppslag 

Klikk her for å prøve Sticos Oppslag gratis i 7 dager

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.