I denne artikkelen vil vi ta for oss noteopplysninger som vi ser ofte kan være avglemt eller mangelfulle. Regnskapsloven og norske regnskapsstandardene stiller en rekke krav til noteopplysninger som skal gis.
Små foretak
Små foretak er foretak som oppfyller to av følgende tre vilkår:
- Omsetning under 70 mill.kr.
- Balansesum mindre enn 35 mill.kr.,
- Gjennomsnittlig ansatte i regnskapsåret mindre enn 50 årsverk.
Små foretak har langt færre notekrav enn foretak som ikke er små men må vurdere om det må gis tilleggsopplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Det gjøres ved en konkret vurdering av hva som med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukeren tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Vi har videre i artikkelen kommentert hvilke notekrav som i utgangspunktet utgår for små foretak.
Vil du gjøre det enkelt å finne svar på spørsmål om regelverk innen regnskap, lønn og økonomi? Da bør du prøve Sticos Oppslag.
Her finner du alltid nyttige verktøy og oppdatert regelverk forklart på en lettforståelig måte. Oppslagsverket passer for alle som jobber med økonomi, personal og ledelse.
Prinsippnoten
Prinsippnoten skal omtale alle anvendte regnskapsprinsipper,. Det skal ikke være en generell omtale som f.eks. å vise til regelverket for små foretak. Det skal spesifikt opplyses om anvendte regnskapsprinsipper. Det vil si at prinsipper som ikke er aktuelle for selskapet heller ikke skal omtales i prinsippnoten. Foretak som ikke er små må opplyse om endringer i regnskapsprinsipp og virkningen må også tallfestes. Endringer av regnskapsprinsipp skal også begrunnes. For små foretak er det ikke krav om å opplyse om endringer i regnskapsprinsipp,
Tilskudd
I henhold til NRS 4 Offentlige tilskudd skal det opplyses om hvilke typer tilskudd foretaket har, varighet, betingede forpliktelser knyttet til tilskuddet, regnskapsmessig behandling (herunder brutto- eller nettoføring), tilskudds beløpets størrelse og opplysninger om tilskudd som ikke direkte fremgår av regnskapet. For små foretak er det ingen krav om å opplyse om tilskudd i noter.
Aksjer
Regnskapet kan inneholde både kortsiktige og langsiktige aksjeinvesteringer. Hvilke noteopplysninger som skal gis vil avhenge av både klassifisering og hvilke vurderingsregler som er lagt til grunn.
Aksjer klassifisert som anleggsmidler - datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet
Utgangspunktet er at alle konsern skal utarbeide konsernregnskap, men det finnes en rekke unntak fra konsernregnskapsplikten. Morselskap i underkonsern eller i konsern som går inn under grensen for små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. Morselskapet er da pliktig til å gi noen tilleggsopplysninger om aksjer i tilknyttet selskap og datterselskap som er innarbeidet etter kostmetoden. Tilknyttet selskap er selskap der man har betydelig innflytelse (20 - 50% eierandel). Datterselskap er selskap der man har bestemmende innflytelse (over 50%). For at leser av regnskapet skal få god informasjon, skal det opplyses om årets resultat og egenkapital i hvert av selskapene. I tilfeller hvor det ikke utarbeides konsernregnskap er dette av vesentlig betydning for å kunne få mer informasjon om status i selskapene. Små foretak plikter kun å gi opplysninger dersom investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden.
Forslag til inndeling i noten kan være:
| Foretaksnavn | Forretningskontor | Eierandel | Årets resultat | Egenkapital |
Aksjer klassifisert som omløpsmidler - vurdert til markedsverdi
Følgende tabell vil dekke krav til tilleggsopplysninger for denne balanseposten:
| Kategori | Anskaffelseskost | Markedsverdi | Resultatført verdiendring |
Kategori kan for eksempel være norske aksjer, utenlandske aksjer, aksjefond. Små foretak må ikke opplyse om anskaffelseskost.
Andre aksjer - notekrav for øvrige foretak (som ikke er små)
Aksjer som ikke går innunder det som er nevnt over vil være andre aksjer. Her vil det være et notekrav hvis eierandelen er over 10 prosent eller 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital. Opplysningene kan presenteres på følgende måte.
| Foretak | Balanseført verdi | Eierandel | Markedsverdi |
Markedsverdi oppgis hvis det er aksjer i et regulert marked, typisk børsnoterte aksjer. Noten er ikke pliktig for små foretak, så her blir det igjen en vurdering med bakgrunn i rettvisende bilde.
Immaterielle eiendeler
Goodwill skal spesifiseres for hvert kjøp. Er avskrivningsplanen lengre enn fem år skal det begrunnes.
Etter regnskapsloven skal det opplyses om årets utgifter til forskning og utvikling uavhengig av om utgiftene er kostnadsført eller balanseført. Det skal også opplyses om forventet samlet inntjening vil motsvare medgått samlede utgifter. Små foretak må i utgangspunktet ikke opplyse om dette
Andre fordringer og annen gjeld
Andre fordringer eller annen gjeld er ofte vesentlige poster i en balanse. Derfor anbefales det å spesifiseres nærmere i note hva postene består av. Det gir en god informasjon til leser av regnskapet. Det er ikke et notekrav i regnskapsloven, men bør vurderes ut ifra krav om opplysningsplikt pga at det er vesentlige beløp og postene gjerne er sammensatt av forskjellige type poster.
Det skal opplyses om hvor stor del av selskapets fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt, samt gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt.
Ytelser og forpliktelser til ledende personer
Her er en del usikre på hva og hvor mye som skal opplyses. Når det gjelder lønn og ytelser er det arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser vi snakker om. Utgiftsrefusjoner som eksempelvis reisekostnader, bilgodtgjørelse skal ikke med. Det skal også opplyses om avtaler om sluttvederlag/etterlønn. Utbetalt bonus inngår i opplysningene om lønn. I tillegg må det informeres om bonusavtaler både om grunnlaget for beregning og beløpsstørrelse.
Har foretaket hatt flere daglige ledere i løpet av regnskapsåret, skal samlede utgifter opplyses. Hvis daglig leder har flere jobber i et firma og rollen som daglig leder er satt til en prosentandel, må samlet godtgjørelse oppgis. Hvis daglig leder ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse må øvrige foretak bekrefte det i note.
Små foretak må ikke gi disse opplysningene.
Godtgjørelse til styret
Det skal oppgis samlede utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til styremedlemmer. For ansatterepresentanter kan man velge å begrense opplysningene til styrehonorar. Det betyr at f.eks. lønn til eiere som også gjerne sitter i styret, skal oppgis. For styremedlemmer som ikke er ansatt i bedriften har nok praksis vært at man oppgir det de mottar for styrevervet. Ordlyden i loven tilsier imidlertid at all godtgjørelse skal oppgis dvs. at også godtgjørelse for f.eks. konsulenttjenester skal med.
Hvis styremedlem ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse må øvrige foretak bekrefte det i note.
Små foretak må ikke gi disse opplysningene.
Utsatt skattefordel
Behandlingen av utsatt skatt skal omtales i prinsippnoten. Små foretak kan unnlate å balanseføre utsatt skattefordel, men må presisere dette valget i prinsippnoten til regnskapet. I skattenoten skal det uansett opplyses om størrelse på utsatt skattefordel. Forutsetningen for å balanseføre en utsatt skattefordel er at foretaket kan sannsynliggjøre en skattepliktig inntekt gjennom fremtidig inntjening eller gjennom realistisk skattetilpasning som gjør det mulig å utnytte fordelen. Dette skal bekreftes i noten.
Les også: Årsoppgjør for et AS - Har du kontroll på skatteberegningen
Mellomværende og interne transaksjoner i et konsern
Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinster i denne sammenheng. Når det gjelder mellomværende oppgis samlet beløp fordelt på kortsiktige og langsiktige fordringer og gjeld.
Lån til ledende personer eller aksjeeiere
Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Det skal i tillegg opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.
Små foretak skal oppgi dette samlet med inndeling i styret og ledelse.
Usikkerhet om fortsatt drift
Forutsetningen om fortsatt drift skal omtales i årsberetningen. Små foretak plikter ikke å utarbeide årsberetning og må derfor opplyse i note dersom det foreligger usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Omtale bør også vurderes i tilfeller hvor ledelsens vurdering er at det ikke er usikkerhet om fortsatt drift, men hvor regnskapet gir indikasjoner på det motsatte. Dette kan f.eks være tilfelle dersom selskapets egenkapital er svak eller negativ, men hvor det foreligger andre forhold som gjør at det ikke vurderes å være usikkerhet. Slike andre forhold kan f.eks være garantier fra eier om tilførsel av nødvendig kapital og likviditet.
Øvrige foretak bør også omtale usikkerhet knyttet til fortsatt drift i note. Årsberetning og årsregnskap er separate informasjonskilder, noe som innebærer at reglene om årsregnskapets innhold ikke kan oppfylles ved å kun gi opplysninger i årsberetningen eller omvendt.
Opplysningsplikt
Regnskapsloven krever at årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde. At årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde innebærer at regnskapet skal gi en tro gjengivelse av selskapets underliggende virksomhet og økonomiske forhold. Loven inneholder også en bestemmelse om generell opplysningsplikt. Det vil si at det skal gis noteopplysninger ut over minimumskravene i regnskapsloven §§ 7-2 - 7-46 dersom dette er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat.
Det er derfor viktig å gjøre en totalvurdering når man utarbeider regnskapet. Etter vårt syn blir dette spesielt viktig for små foretak som har et minimum av lovregulerte notekrav.
