IFRS 15 er standarden som regulerer regnskapsmessig behandling av driftsinntekter fra kontrakter med kunder. Den er relevant for alle selskap som avlegger regnskapet etter full IFRS eller forenklet IFRS. Standarden bygger på en femstegsmodell.
Femstegsmodellen
Kriteriene for inntektsføring etter IFRS 15 bygger på en femstegsmodell som illustreres i figuren under. Femstegsmodellen skal benyttes for alle driftsinntekter fra kontrakter med kunder. Det vil si at den for eksempel er relevant for anleggskontrakter, salg av varer og salg av tjenester.
Du kan lese mer om de innholdet i femstegsmodellen i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis ved å registrere deg her:
Steg 1: Identifisering av kontrakten
Det første steget er å identifisere kontrakten. En kontrakt defineres som:
en avtale mellom to eller flere parter som skaper håndhevbare rettigheter og plikter.
For at en kontrakt skal regnskapsføres etter IFRS 15 så må alle følgende vilkår være oppfylt:
- kontraktspartene har godkjent kontrakten og har forpliktet seg til å oppfylle sine respektive forpliktelser,
- foretaket kan identifisere hver parts rettigheter med hensyn til varene eller tjenestene som skal overføres,
- foretaket kan identifisere betalingsvilkårene for varene eller tjenestene som skal overføres,
- kontrakten har et forretningsmessig innhold, og
- det er sannsynlig at foretaket vil motta det vederlaget som det er berettiget til, i bytte mot varer eller tjenester som vil bli overført til kunden.
Dersom det er en betydelig endring i fakta og omstendigheter, skal disse vilkårene revurderes på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være dersom man vurderer at kundens evne til å betale vederlaget er svekket.
Steg 2: Identifisering av leveringsforpliktelser
Etter at kontrakten er identifisert, er neste steg å identifisere leveringsforpliktelsene. En leveringsforpliktelse er et løfte om å overføre varer eller tjenester som er av særskilt karakter. Et eksempel på en leveringsforpliktelse er en avtale hvor man forplikter seg til å yte en tjeneste til kunden. En leveringsforpliktelse kan også være en serie av særskilte varer eller tjenester.
Det er to vilkår som må være oppfylt for at en vare eller tjeneste skal være av særskilt karakter:
- kunden kan dra nytte av varen eller tjenesten separat eller sammen med andre ressurser som er lett tilgjengelige for kunden, og
- selskapets løfte om å overføre varen eller tjenesten til kunden kan identifiseres separat fra andre løfter i kontrakten.
Dersom en kontrakt består av flere leveringsforpliktelser, kan det medføre at de ulike leveringsforpliktelsene blir inntektsført på forskjellige tidspunkt. Det kan for eksempel være ved salg av en bil hvor det er inkludert service. Salget av bilen inntektsføres på overtakelsestidspunktet, mens servicen inntektsføres løpende i løpet av serviceperioden.
Figuren under illustrerer hvorvidt en kontrakt som inneholder flere varer eller tjenester skal regnskapsføres separat eller felles:
Sted 3: Fastsettelse av transaksjonsprisen
I steg 3 skal en fastsette transaksjonsprisen. Driftsinntekter skal innregnes til transaksjonsprisen. Transaksjonsprisen er definert som:
- det vederlaget som et foretak forventer å være berettiget til i bytte mot overføring av avtalte varer eller tjenester til en kunde, bortsett fra beløp som mottas på vegne av en tredjepart.
Vederlaget som er avtalt kan inkludere både faste og variable beløp. Figuren viser hvilke elementer som skal vurderes for å fastsette transaksjonsprisen:
Du kan lese mer om de forskjellige elementene som skal vurderes for å fastsette transaksjonsprisen i Sticos Oppslag Proff. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis ved å registrere deg her:
Steg 4: Fordeling av transaksjonsprisen på leveringsforpliktelser
Etter at transaksjonsprisen er fastsatt er neste steg å fordele transaksjonsprisen på leveringsforpliktelsene. Dette vil i hovedsak kun være aktuelt dersom kontrakten består av mer enn én leveringsforpliktelse. For eksempel ved salg av en bil hvor kjøper også får inkludert service på kjøpet. Hvordan fordeles vederlaget på bilen og serviceavtalen?
I utgangspunktet skal denne fordelingen foretas på grunnlag av frittstående salgspris. Den frittstående salgsprisen er den prisen som et selskap ville selge en vare eller tjeneste for separat til en kunde. Hva er for eksempel den frittstående salgsprisen for bilen og for servicen?
Figuren under viser hvilke vurderinger som skal foretas for å fordele transaksjonsprisen på leveringsforpliktelsene:
Steg 5: Innregning av inntekt
Det siste steget i femstegsmodellen er innregning av inntekt. Inntekten skal resultatføres når leveringsforpliktelsen oppfylles. Det vil si når kunden oppnår kontroll over eiendelen. Den kan oppfylles enten over tid eller på et bestemt tidspunkt.
Figuren under illustrerer om en leveringsforpliktelse skal inntektsføres over tid eller på et bestemt tidspunkt:
Forskjeller mellom IFRS og GRS
Overordnet er det forskjellig utgangspunkt for inntektsføring etter IFRS og GRS. IFRS bygger på en femstegsmodell. mens GRS tar utgangspunkt i transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg har GRS en egen standard for anleggskontrakter. I mange tilfeller vil imidlertid inntektsføringen være lik etter IFRS og GRS, men det må foretas en nærmere vurdering ettersom det er to separate regelverk.
I Sticos Oppslag Proff finner du en mer detaljert oversikt over forskjeller og likheter mellom IFRS og GRS. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis i 7 dager ved å registrere deg her:
