Regelendringer fra 1. januar 2024

Skatt

Oversikt over alle skattesatser finner du her: Skattesatser 2024

Ekstra arbeidsgiveravgift

Innslagspunktet for den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften heves fra 750 000 til 850 000 kroner. 

Differensiert arbeidsgiveravgift - fribeløpet

Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften økes fra 500 000 til 850 000 kroner.

Formuesskatt

Kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatt, økes med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Særskilt fradrag for sjøfolk

Reglene for sjøfolkfradrag endres når det gjelder kravet til utseilt distanse for skip i fart.

Satser for kost på brakke mv. og for langtransportsjåfører

Satsene for fradrag og dekning av merkostnader til kost for opphold på brakke mv. og for langtransportsjåfører økes til 400 kroner per døgn.

Etterlatteytelser

Skattleggingen av etterlatteytelser fra folketrygden endres som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte. Ny omstillingsstønad skattlegges som lønn.

Barnepensjon

Skattleggingen av barnepensjon endres. Barnepensjon fra folketrygden og fra andre ordninger skal skattlegges på samme måte som kapitalinntekt med et nytt særskilt fradrag i barnepensjonen på 30 000 kroner.

Avskrivningssats for elvarebiler

Den forhøyede satsen for avskrivning av elvarebiler oppheves fra og med 1. januar 2024.

Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet mv.

Det innføres skatteplikt til Norge for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Det samme gjelder grensen for avskrivning av rest på saldo.

Utflyttingsskatt

Reglene om utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv. til utlandet, er utvidet til å gjelde ved overføring til enhver person og innretning som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge.

Endringen gjelder fra og med 3. desember 2023.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Reglene for skattefri omorganisering er endret, ved at tre typetilfeller fra skattefritakspraksis er lovfestet. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv.

Det blir presisert at oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte og -gevinster mv. også skal gjelde ved utbetalinger mv. til dødsbo.

Jordbruk

Som en oppfølging av jordbruksoppgjøret skal gevinst også ved separat realisasjon av melkekvote være fritatt for personinntektsberegning. 

Rentebegrensningsreglene

Det er gjort endringer knyttet til den såkalte EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 niende ledd, samt justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 tredje ledd.

Inntektsfastsettingen i grunnrenteskatt for havbruk – finansielle instrumenter

For oppdrettsnæringen er finansielle sikringskontrakter et alternativ til å forplikte seg til fysisk levering av fisk, men likevel sikre inntekten. Finansielle kontrakter vil derfor kunne inngå i grunnrenteskattepliktig inntekt, dersom de er inngått mellom uavhengige og rapporteres til prisrådet.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringspartiene har blitt enige med Høyre, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti om å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra og med 2024. Formålet med grunnrenteskatten er at den over tid skal bidra med inntekter til fellesskapet, på en effektiv måte. På kort sikt anslås det ikke noe netto proveny fra grunnrenteskatten, hvilket må ses i lys av romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Vertskommunene sikres stabile inntekter gjennom produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh.

Grunnrenteskatt på vannkraft

Industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft endres slik at det også gjelder for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år.

Skattebetaling

Utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift skal skje til skattepliktiges konto, med mindre Skatteetaten har besluttet noe annet.

Kompensasjon ved brudd på EMK i saker om tilleggsskatt

Gjeldende praksis for utmåling av kompensasjon ved brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon, når vedtak om tilleggsskatt ikke er fattet innen rimelig tid, endres. Kompensasjonen vil utgjøre om lag 22 300 kr per år.

Frister for endring av klagenemndsvedtak på skatteområdet

Klagenemndene har adgang til å endre sine egne vedtak når det oppdages feil. Fristene for slik endring utvides nå, slik at det alltid skal løpe en frist på seks måneder fra vedtaket er sendt den skattepliktige.

Merverdiavgift

Avvikling av 350-kronersgrensen

Fra 1. januar 2024 avvikles den midlertidige overgangsordningen som har gitt unntak for deklarering og beregning av merverdiavgift ved innførsel av varer med verdi under kr 350.

Alle varesendinger etter 1. januar 2024 som ikke er avgiftsberegnet etter VOEC-ordningen blir stoppet for deklarering ved innførsel til Norge, med betaling av merverdiavgift og eventuell toll fra første krone. Speditøren kan også kreve et administrasjonsgebyr.

Avvikling av fritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller 

Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023. Tilsvarende skal det beregnes merverdiavgift når bilforhandler registrerer slike kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret etter dette tidspunktet. Videre skal det beregnes merverdiavgift på leievederlagene på leasingkontrakter som inngås for denne type kjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2023. Leasing er likevel fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet etter inngått leasingavtale er levert til leietakeren før 1. januar 2024. 

Utvidelse av avgiftsfritaket for aviser

Det tillates en større andel levende bilder og lyd i aviser som omsettes avgiftsfritt. Konkret innebærer endringen at kravet om at aviser «i hovedsak» må inneholde tekst og stillbilder, endres til at «en overveiende andel» av innholdet i avisen må være tekst og stillbilder. Med «en overveiende andel» menes det at innholdet i form av tekst eller stillbilder utgjør mer enn 50 % av publikasjonen.

Utvidelse av fradragsretten for ATV-er og snøscootere i reindriftsnæringen

Fritaket i engangsavgiften og fradragsretten for merverdiavgift på anskaffelse, vedlikehold og drift av terrenggående firehjuls motorsykler (ATV) og snøscootere som benyttes i reindriftsnæringen, utvides til å omfatte også tohjuls terrenggående motorsykler.

Selskapsrett

Krav til kjønnsbalanse i styret

Det er krav til kjønnssammensetning i styrer med tre eller flere medlemmer i aksjeselskaper som på balansedagen enten har driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner, eller har flere enn 30 ansatte. 

Endringen som innebærer at maksimalt 60 prosent av styremedlemmene kan ha samme kjønn trådte i kraft fra 1.1.2024. Det er fastsatt overgangsregler, slik at endringen innføres gradvis:

Endringer i gebyrstrukturen og satsene for Brønnøysundregistrenes tjenester

Det innføres gebyr for førstegangsregistrering i Enhetsregisteret, slik at blant annet enkeltpersonforetak må betale gebyr ved registrering. Følgende gebyrer gjelder for enkeltpersonforetak fra 1.1.2024:

Det er også noen endringer i gebyr for registrering i Foretaksregisteret for aksjeselskap:

Arbeidsrett

De viktigste endringene på arbeidsrettsområdet fra 1. januar 2024:

Samarbeidsorgan i konsern

I konsern med virksomheter som til sammen jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal det etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom virksomhetene i konsernet og arbeidstakerne i konsernet, eksempelvis et samarbeidsorgan. Formålet er å gi arbeidstakernes tillitsvalgte bedre muligheter for å kunne komme med innspill og påvirke før beslutninger tas, særlig i tilfeller der beslutninger treffes i andre virksomheter i konsernet.

Flere plikter ved nedbemanning i konsern

Virksomheter i konsern får utvidede plikter i nedbemanningsprosesser. En oppsigelse er ikke saklig begrunnet i virksomhetens forhold dersom virksomheten har annet arbeid i virksomheten arbeidstakeren kan utføre. For konsern er det en ny regel at oppsigelse heller ikke er saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren i andre virksomheter i konsernet. Hovedregelen er at arbeidsgiver må sjekke med alle de andre virksomhetene i konsernet om det finnes annet passende arbeid til arbeidstakere som står i fare for å bli oppsagt. Men forarbeidene åpner for at kretsen av foretak kan avgrenses til en mindre gruppe.

Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har, på visse vilkår, fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Det som er nytt, er at dersom virksomheten arbeidstakeren er oppsagt fra inngår i et konsern kan arbeidstakeren i tillegg ha fortrinnsrett til ny ansettelse i andre virksomheter i konsernet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Hvilke virksomheter som inngår i konsernet, skal fremgå av oppsigelsesbrevet. Benyttes det mal ved utforming av oppsigelsesbrev er det viktig å forsikre seg om at denne er oppdatert.

Flere må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle virksomheter skal ha et verneombud. Adgangen til å gjøre unntak, altså avtale annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud i virksomheten, gjelder fra 2024 kun for virksomheter med færre enn 5 arbeidstakere. Tidligere har vilkåret vært færre enn 10 arbeidstakere. Verneombudets ansvarsområde utvides til også å gjelde for innleide og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Når det gjelder arbeidsmiljøutvalg er den nye regelen at det skal være arbeidsmiljøutvalg i virksomheter der det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere. Det skal også være arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Arbeidstilsynet kan videre bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 30 arbeidstakere, dersom arbeidsforholdene tilsier det.

Godkjenningsordning for bemanningsforetak innføres

Det innføres en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Det blir ulovlig å leie ut og inn arbeidstaker fra bemanningsforetak som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet.

Midlertidiges rett til fast ansettelse styrkes

Regelen i arbeidsmiljøloven som, på visse vilkår, sikrer midlertidig ansatte rett til fast ansettelse etter en tid, blir en ren 3-års regel.

Annet

Forenklinger i dagpengeregelverket

Regler om ventedager før dagpengeutbetalingene starter erstattes av en egenandel som utgjør tre ganger den enkeltes dagsats. Egenandelen blir trukket fra på den eller de første dagpengeutbetalingene.

Endringer i forskriften for offentlige anskaffelser

Offentlige oppdragsgivere skal som utgangspunkt stille klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium ved alle anskaffelser, og vekte dette kriteriet minimum 30 prosent. Oppdragsgiver kan unntaksvis stille kvalifikasjonskrav, såfremt det er klart at dette gir bedre klima- og miljøeffekt, og at det begrunnes i anbudsdokumentene. Dette vil stille krav til den dokumentasjon tilbyderne presenterer i anbudet.