Oversikt over ulike typer utbytte
Nedenfor følger en oversikt over ulike typer utbytte. I tabellen fremgår det hvem som kan vedta ulike typer utbytte, når det kan vedtas utdeling av utbytte og hva som er beregningsgrunnlaget.
| TYPE UTBYTTE | HVEM KAN VEDTA | NÅR KAN DET VEDTAS | BEREGNINGSGRUNNLAG |
| Ordinært utbytte | Generalforsamling | Ordinær generalforsamling | Årsregnskapet |
| Ekstraordinært utbytte | Generalforsamling | Når som helst i ekstraordinær generalforsamling | Revidert mellombalanse |
| Tilleggsutbytte | Generalforsamling | Når som helst i ekstraordinær generalforsamling | Årsregnskapet |
| Tilleggsutbytte | Styret, etter fullmakt fra generalforsamling | Når som helst i styremøte (forutsatt gyldig fullmakt) | Årsregnskapet |
Ordinært utbytte
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. For de fleste aksjeselskap, de som har kalenderåret som regnskapsår, medfører dette at ordinær generalforsamling må avholdes innen utgangen av juni. Her skal årsregnskapet, årsberetningen og ordinært utbytte godkjennes av generalforsamlingen.
Ekstraordinært utbytte
I tillegg til, eller i stedet for, et ordinært utbytte med grunnlag i årsregnskapet, er det også mulig å vedta et ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse. Denne bestemmelsen kan være aktuell å benytte når et selskap går med overskudd, og aksjonærene ikke ønsker å vente til neste årsregnskap før overskuddet øker utbyttegrunnlaget. Det kan da i stedet fastsettes en mellombalanse som blir grunnlag for utdeling av utbytte.
Mellombalansen må revideres. Det gjelder selv om selskapet har fravalgt revisjon av årsregnskapet. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig at mellombalansen, i motsetning til årsregnskapet, ikke er et offentlig tilgjengelig dokument.
Tilleggsutbytte
Etter endringene i aksjeloven 1. juni 2013, kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å dele ut utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Beslutningen kan fattes i ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Bestemmelsen åpner for at styret kan beslutte tilleggsutbytte. Styret vil da på et senere tidspunkt beslutte utbytte på grunnlag av fullmakten, uten ytterligere behandling i generalforsamling.
Denne formen for utbytte kan for eksempel være nyttig når en ønsker å utdele utbytte flere ganger i året. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling og må meldes til Foretaksregisteret.
Som alternativ til å gi styret fullmakt, kan generalforsamlingen selv vedta tilleggsutbytte i ekstraordinær generalforsamling.
Regnskapsføring av ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte
Regnskapsføring av ekstraordinært utbytte i årsregnskapet lar seg best oppsummere med følgende tre eksempler (her forutsettes balansedag for siste regnskapsår å være 31. desember, og tidspunkt for ordinær generalforsamling å være 30. juni):
- Ekstraordinært utbytte basert på mellombalansedag i perioden fra 30. juni 2013 til 31. desember 2013, og som står ubetalt pr 31. desember 2013, regnskapsføres som kortsiktig gjeld i årsregnskapet for 2013.
- Ekstraordinært utbytte basert på mellombalansedag 31. desember 2013 eller tidligere, og som er vedtatt i perioden fra 31. desember 2013 til 30. juni 2014, regnskapsføres som kortsiktig gjeld i årsregnskapet for 2013.
- Ekstraordinært utbytte basert på mellombalansedag i perioden fra 31. desember 2013 til 30. juni 2014, skal opplyses om i note i årsregnskapet for 2013.
Regnskapsføring av tilleggsutbytte i årsregnskapet kan oppsummeres slik:
- Tilleggsutbytte som er vedtatt før 31. desember, og som står ubetalt pr 31. desember, skal presenteres som kortsiktig gjeld i balansen.
- Det samme gjelder for tilleggsutbytte som er besluttet i perioden fra 31. desember og frem til avleggelse av årsregnskap. Et eksempel for å illustrere dette: Et tilleggsutbytte som besluttes i februar 2014, på grunnlag av tall fra årsregnskapet for 2012, skal presenteres som kortsiktig gjeld i årsregnskapet for 2013 som fastsettes i mai 2014. Dette fremgår av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak som ble oppdatert januar 2014.
Spesifisering av ulike typer utbytte ved disponeringen av overskuddet
I følge NRS 8 anbefales det at opplysninger om disponeringen (forslag til anvendelse av overskuddet eller dekning av tap) gis i tilknytning til resultatregnskapet, eventuelt i årsberetningen. I disponeringen skal utbytte spesifiseres på ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte.
Endringer i hva som kan utdeles som utbytte
Endringene i aksjeloven i fjor påvirker hvor mye som kan utdeles som utbytte. Disse endringene kan kort sammenfattes i to viktige punkter:
- Det beregnede utbyttegrunnlaget øker for mange selskap, blant annet ved at overkurs ikke lenger er bundet egenkapital og ved at flere immaterielle eiendeler ikke lenger kommer til fradrag ved beregningen
- Det stilles til gjengjeld større krav til styrets vurdering av selskapets reelle situasjon ved utdeling av utbytte. Styret må dokumentere sin vurdering og underbygge at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet.
Denne artikkelen går ikke nærmere inn på disse endringene. Her henvises det til annen litteratur, som for eksempel Sticos Oppslag.
Oppsummering
Økte muligheter for utbytte medfører at en ved ordinær generalforsamling i 2014 bør vurdere om det er ønskelig med flere utdelinger av utbytte gjennom året. Hvis dette er aktuelt, kan en fullmakt til styret være en god løsning.
Det er viktig å være klar over muligheten for ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse. Dette vil kanskje spesielt være aktuelt der hvor et selskap får større gevinster gjennom året, for eksempel ved salg av fast eiendom, og ikke ønsker å vente til fastsettelse av årsregnskapet med å utdele utbytte.
