Oversikt over ulike typer utbytte
Nedenfor følger en oversikt over ulike typer utbytte. I tabellen fremgår det hvem som kan vedta ulike typer utbytte, når det kan vedtas utdeling av utbytte og hva som er beregningsgrunnlaget.
| TYPE UTBYTTE | HVEM KAN VEDTA | NÅR KAN DET VEDTAS | BEREGNINGSGRUNNLAG |
| Ordinært utbytte | Generalforsamling | Ordinær generalforsamling | Årsregnskapet |
| Tilleggsutbytte | Generalforsamling | Når som helst i ekstraordinær generalforsamling | Årsregnskapet |
| Tilleggsutbytte | Styret, etter fullmakt fra generalforsamling | Når som helst i styremøte (forutsatt gyldig fullmakt) | Årsregnskapet |
| Ekstraordinært utbytte | Generalforsamling | Når som helst i ekstraordinær generalforsamling | Mellombalanse |
Lær mer om utbytte i vårt nettkurs: Utbytte
Ordinært utbytte
Ordinært utbytte er utbytte som vedtas på ordinær generalforsamling. På ordinær generalforsamling skal årsregnskapet, eventuell årsberetning, samt ordinært utbytte godkjennes. Det er generalforsamlingen som vedtar om selskapets overskudd skal utbetales til aksjonærene i form av utbytte, eller om overskuddet skal bli igjen i selskapet og øke egenkapitalen.
Ordinær generalforsamling skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret. For de fleste aksjeselskap, de som har kalenderåret som regnskapsår, medfører dette at ordinær generalforsamling må avholdes innen utgangen av juni.
Tilleggsutbytte
Aksjeloven åpner opp for at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Beslutningen kan fattes i ordinær eller ekstraordinær generalforsamling. Bestemmelsen åpner for at styret kan beslutte tilleggsutbytte. Styret vil da på et senere tidspunkt beslutte utbytte på grunnlag av fullmakten, uten ytterligere behandling i generalforsamling.
Denne formen for utbytte kan for eksempel være nyttig når en ønsker å utdele utbytte flere ganger i året. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling og må meldes til Foretaksregisteret.
Som alternativ til å gi styret fullmakt, kan generalforsamlingen selv vedta tilleggsutbytte i ekstraordinær generalforsamling.
Ekstraordinært utbytte
I tillegg til, eller i stedet for, et ordinært utbytte med grunnlag i årsregnskapet, er det også mulig å vedta et ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse. Denne bestemmelsen kan være aktuell å benytte når et selskap går med overskudd, og aksjonærene ikke ønsker å vente til neste årsregnskap før overskuddet øker utbyttegrunnlaget. Det kan da i stedet fastsettes en mellombalanse som blir grunnlag for utdeling av utbytte.
Selskap som vedtar ekstraordinært utbytte må sende inn mellombalansen til Regnskapsregisteret, hvor mellombalansen må være registrert og kunngjort før ekstraordinært utbytte kan deles ut.
For selskaper som har revisor er det krav til at mellombalansen må revideres, selskaper som har fravalgt revisor har ikke krav til dette.
