Guide til utbytte: Slik fungerer ordinært-, tilleggs- og ekstraordinært utbytte

Det er tre ulike former for utbytte i et aksjeselskap. Hvem er det som kan vedta utbytte, og når kan dette skje? Vi ser på de ulike utbyttetypene aksjeloven åpner opp for, og i hvilke situasjoner de er aktuelle å benytte.

Hvilke typer utbytte kan et aksjeselskap dele ut? 

Et aksjeselskap kan dele ut tre typer utbytte: ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. Ordinært utbytte og tilleggsutbytte baseres på selskapets sist godkjente årsregnskap, mens ekstraordinært utbytte baseres på en mellombalanse. Valg av utbyttetype avhenger av når i regnskapsåret beslutningen tas og hvilke økonomiske rammer som ligger til grunn.

Nettkurset Slik beregner du utbytte gir deg en oversikt over de ulike formene for utbytte og når de er aktuelle.

Oversikt over utbyttetyper, vedtaksmyndighet og beregningsgrunnlag

Tabellen nedenfor viser hvem som kan vedta ulike typer utbytte, når det kan vedtas utdeling av utbytte, og hva som er beregningsgrunnlaget.

Når vedtas ordinært utbytte?

Ordinært utbytte er den vanligste formen for utdeling og vedtas på selskapets ordinære generalforsamling. I dette møtet skal også årsregnskapet og eventuell årsberetning godkjennes. Generalforsamlingen avgjør om selskapets overskudd skal utbetales til aksjonærene eller overføres til egenkapitalen for å styrke selskapets økonomiske stilling.

I henhold til aksjeloven skal ordinær generalforsamling avholdes innen seks måneder etter regnskapsårets slutt. For selskaper som har kalenderåret som regnskapsår betyr dette at fristen for vedtak om ordinært utbytte er 30. juni.

Hvordan fungerer tilleggsutbytte og styrefullmakt?

Tilleggsutbytte benyttes når selskapet ønsker å dele ut mer av overskuddet fra forrige årsregnskap etter at den ordinære generalforsamlingen er gjennomført. Denne formen for utbytte kan blant annet være nyttig når en ønsker å utdele utbytte flere ganger i året.

Det finnes to måter å vedta tilleggsutbytte på:

1. Generalforsamlingen kan selv vedta utdelingen i en ekstraordinær generalforsamling.

2. Styret kan beslutte tilleggsutbytte dersom de har fått fullmakt fra generalforsamlingen.

En slik styrefullmakt må meldes til Foretaksregisteret og kan ikke vare lenger enn til neste ordinære generalforsamling. Denne metoden gir selskapet stor fleksibilitet til å foreta flere utbetalinger gjennom året uten å måtte avholde generalforsamling.

Hva er kravene for ekstraordinært utbytte basert på mellombalanse?

Ekstraordinært utbytte er aktuelt når et selskap har hatt god inntjening i inneværende år, og aksjonærene ønsker tilgang til disse midlene før neste årsregnskap er ferdigstilt. I stedet for å vente til neste årsoppgjør, kan selskapet fastsette en mellombalanse som blir grunnlag for utdeling av utbytte.

Prosessen for ekstraordinært utbytte:

• Utarbeidelse av mellombalanse: Mellombalansen skal utarbeides etter reglene for årsregnskap. Balansedagen kan ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte

•  

  Revisjon: Dersom selskapet er revisjonspliktig, må mellombalansen revideres av statsautorisert revisor. Selskaper som har fravalgt revisjon har ikke krav til dette.

   

• Registrering: Mellombalansen må sendes til Regnskapsregisteret. Utdeling av utbytte kan først foretas når mellombalansen er registrert og kunngjort.