Den lovfestede retten til ammefri er nedfelt i arbeidsmiljøloven. Om den andre forelderen ivaretar stell og omsorg for barnet, eller er aktiv i arbeidslivet, er uten betydning for rettigheten.
Arbeidsgiver må legge til rette for at arbeidstakeren kan benytte seg av retten til ammefri.
Hvor mye fri har kvinnen rett til?
En kvinne kan kreve så mye fri som hun trenger til å amme barnet sitt. Loven setter ingen øvre begrensning for tid eller antall ganger kvinnen kan amme sitt barn i arbeidstiden, ei heller noe øvre grense for barnets alder. Hvor mye ammefri kvinnen har rett til må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle.
Retten til ammefri omfatter den tid kvinnen ammer sitt barn i arbeidstiden, og ekstra reisetid hun pådrar seg på reise mellom arbeidsstedet og barnets oppholdssted, tur-retur. Antakeligvis likestilles også tid som går med til pumping av brystmelk som serveres eget barn.
Ikke fri til vask og stell
Permisjonsreglene betinger at permisjonen brukes til å amme sitt barn.
Noen eksempler på tidsbruk som ammefri ikke omfatter, er tid som går med til vask og stell av barnet, tilberedning av morsmelkerstatning, og andre oppgaver som typisk utføres av personen som ivaretar omsorgen for barnet i morens arbeidstid.
Dersom arbeidsgiver har begrunnet tvil om tiden arbeidstakeren tar ut i ammefri faktisk benyttes til dette, må arbeidsgiver i det enkelte tilfelle kunne forespørre arbeidstakeren om dokumentasjon.
Les også Fedres rett til foreldrepenger styrkes fra 2. August 2022
Plassering av tiden for ammefri
Hvordan uttaket av ammefri skal plasseres i løpet av arbeidsdagen er ikke nærmere regulert i loven. Bestemmelsens formål tilsier at plasseringen må tilpasses kvinnens behov, og arbeidsgiver og arbeidstaker må derfor ha en dialog på hvordan dette skal løses. Ammefri kan for eksempel tas ut to ganger daglig eller som redusert arbeidstid etter behov hver dag.
Retten til lønnet fritid
Arbeidsmiljøloven gir rett til én time fri med lønn i barnets første leveår, forutsatt at arbeidsdagens lengde er på minst 7 timer.
Hovedtariffavtalen gir bedre bestemmelser enn loven når det gjelder rett til fri med lønn. Tariffavtalen gir rett til fri med lønn i inntil to timer per arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Tidligere bestemmelse om rett til lønn hadde ikke en begrensning på barnets første leveår. I tillegg er det tatt inn at ved særskilte behov hos barnet, gis også fri med lønn etter barnets første leveår. I slike tilfeller kan arbeidsgiver be om dokumentasjon på behovet for amming, for eksempel fra lege, jordmor eller helsesøster.
Arbeidsmiljølovens begrensing på arbeidsdagens lengde på 7 timer eller mer for rett til lønn, gjelder ikke etter tariffavtalens bestemmelser. For deltidsansatte kan en forholdsmessig beregning av retten til lønn etter stillingsandel være hensiktsmessig, men dette må vurderes konkret i de enkelte tilfeller.
Arbeidstakere som er medlem i streikende forbund
Arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag, er i konflikt med arbeidsgiver, og er derfor ikke omfattet av tariffoppgjøret per 1. mai 2022. Så lenge konflikten varer, gjelder tidligere tariffavtale på ettervirkning for medlemmene i disse organisasjonene.
Mer om dette temaet finner du i Sticos Oppslag Kommune under emnene Arbeidstakers rett til permisjon, og Ugyldige fravær i arbeidstiden. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag kommune kan du prøve gratis i 7 dager! Registrer deg her!
