Prislappen for et forsinket årsoppgjør kan bli 70.000 kroner. Her er fallgruvene du bør holde deg unna.
– Veldig mange starter for sent og mangler en tydelig plan. En god plan med klare frister gjør jobben mer effektiv. For de som har revisor, bør man unngå flere runder frem og tilbake.
Det sier Mari Hamnes, statsautorisert revisor og ekspert på årsoppgjør i Sticos.
Det norske kompetanse- og teknologiselskapet hjelper bedrifter med regnskap, lønn og skatt. Hamnes ser ofte at de samme feilene går igjen.
1: Du starter for sent
Den vanligste tabben er å utsette forberedelsene. Uten klare frister og god dialog med revisor og ledelse, risikerer du at alt hoper seg opp mot slutten.
– Hvis du ikke har planlagt årsoppgjøret på høsten, er januar siste sjanse til å komme godt i gang. Sett interne frister, fordel ansvar og involver både ledelse og revisor tidlig, råder Hamnes.
Hun anbefaler også å ha regnskapet à jour gjennom året. Da har man gode rutiner på plass, og et ryddig regnskap som utgangspunkt inn i årsoppgjøret.
Mari Hamnes er ekspert på årsoppgjør i Sticos.
– I Sticos Oppslag får folk som jobber med regnskap og revisjon tilgang til oppdatert faginnhold og verktøy som effektiviserer, forenkler og kvalitetssikrer krevende oppgaver som årsoppgjør, sier Hamnes.
2: Du kontrollerer ikke skattemeldingen
Moderne årsoppgjørssystemer gjør mye automatisk, men det betyr ikke at du kan trykke «send» uten å sjekke.
– Du må kvalitetssikre grunnlagene og skatteberegningen selv. Systemet er avhengig av korrekt input for å beregne og rapportere riktig. Det er foretaket som er ansvarlig for at alt blir korrekt rapportert og som risikerer tilleggsskatt hvis noe har blitt feil, sier hun.
Etter flere år med synkende kontrollnivå har Skatteetaten igjen prioritert mer ressurser til kontroller. I årsrapporten for 2024 skriver etaten at antallet kontroller mot næringsdrivende har økt i alle kontrollkategorier, og at det avdekkes betydelig mer ved kontroll enn tidligere.
Hamnes anbefaler at du alltid avstemmer endring i midlertidige og permanente forskjeller og analyserer skattekostnaden.
Hos Sticos jobber et stort fagmiljø med å holde seg oppdatert på regelverk innen regnskap, lønn og skatt.
3: Mangelfull dokumentasjon
At balansepostene er avstemt, er ikke nok. Du trenger også forklaringer, vurderinger og konklusjoner som en tredjepart kan forstå.
– Dokumentasjonen skal være så god at andre enkelt skal kunne se hva regnskapspostene består av og at de er riktig verdsatt, sier Hamnes.
Hun peker særlig på langsiktige poster som investering i datterselskap, lån i konsern og immaterielle eiendeler.
– Selv om de alltid har stått der, må du dokumentere at de er riktig verdsatt, og at det ikke er risiko for tap. Det kan være lett å glemme dette, sier hun.
4: Du glemmer helheten
Mange blir så opptatt av detaljer at de glemmer å heve blikket. Da kan større periodiseringsfeil eller manglende avsetninger gå under radaren.
– Spør deg selv: Gir resultatet mening sammenlignet med fjoråret og bransjen? Går du med overskudd mens konkurrentene sliter? Da bør du undersøke nærmere – særlig hvis du ikke har vurdert usikkerhet eller gjort nødvendige avsetninger, sier Hamnes.
En enkel analyse av resultat og balanse kan fange opp mye før det blir et problem.
Spør deg selv: Gir resultatet mening sammenlignet med fjorårets og bransjen? Sier Mari Hamnes i Sticos.
Visste du at byråer som bruker Sticos Oppslag har 24 % høyere omsetning per ansatt? Det viser en uavhenging rapport fra Olso Economics. Les mer om funnene i rapporten her.
5: Google som fagkilde
Alternativet til et faglig oppslagsverk er ofte å søke på nett eller bruke generelle AI-verktøy. Det kan gi feil svar med store konsekvenser.
– Med Sticos Oppslag har du kvalitetssikret faginnhold og en hel fagavdeling i ryggen. Du sover bedre om natten når du vet at svaret er riktig, sier Hamnes.
Sticos har også utviklet sin egen AI-assistent, Zipp, som kun henter svar fra det kvalitetssikrede faginnholdet. I 2025 besvarte Zipp over 1,2 millioner spørsmål fra brukerne.
