Hopp til innhold
Sticos logo
Logg inn

Fordeling av inngående merverdiavgift

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

Forholdsmessig fradrag for merverdiavgift – hvordan lage fordelingsnøkler

Delvis fradragsrett

Virksomheter som både har merverdiavgiftspliktig og unntatt omsetning (delt virksomhet) har forholdsmessig fradragsrett for merverdiavgiften på fellesanskaffelser. Det er fordi fradragsrett bare gjelder den delen av anskaffelsen som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

Begrepet fellesanskaffelse
En fellesanskaffelse er anskaffelser av varer og tjenester som skal brukes både i avgiftspliktig virksomhet og i virksomhet unntatt fra avgiftsplikten. En fellesanskaffelse er også i situasjoner hvor anskaffelsen brukes under ett i avgiftspliktig virksomhet, og samtidig privat eller til bruk hvor fradragsretten er avskåret. En fellesanskaffelse er ikke anskaffelser av varer og tjenester til bruk bare i merverdiavgiftspliktig virksomhet, bare i unntatt virksomhet eller privat, eller utelukkende til bruk hvor fradragsretten er avskåret. For slike anskaffelser blir det enten fradragsrett fullt ut eller intet fradrag. 

Anskaffes det varer og tjenester av samme slag som virksomheten omsetter, skal det heller ikke foretas noen fordeling. I slike tilfeller er det fullt fradrag for påløpt inngående merverdiavgift. Deretter må det beregnes merverdiavgift (uttak) når varene eller tjenesten omdisponeres. Varer er gjenstand for uttaksberegning når disse tas fra den avgiftspliktige virksomheten og brukes i unntatt virksomhet eller privat. For tjenester skal det svares uttaksmerverdiavgift når tjenesten tas ut til privat bruk eller til bruk utenfor den samlede virksomheten (ikke ved uttak av tjenester innenfor samlet virksomhet).

Delte virksomheter må derfor først vurdere om anskaffelser er relevant for og har naturlig og nær tilknytning til egen avgiftspliktig virksomhet. Deretter må det tas stilling til om anskaffelsen utelukkende har tilknytning til den avgiftspliktige delen av virksomheten (fullt fradrag), ingen tilknytning til avgiftspliktig virksomhet (ingen fradragsrett), eller tilknytning til både avgiftspliktig og unntatt virksomhet (delvis fradragsrett, og inngående merverdiavgift må forholdsmessig fordeles). 

Tidspunkt for fordelingen
Det er hver enkelt faktura som skal fordeles, og ikke totalkostnader per termin eller for året under ett. Fradragsføring skal skje på innkjøpstidspunktet og virksomheten må derfor ta stilling til bruken når kjøpet skjer. 

Fordelingsnøkler

Hovedregelen er at fordelingen skjer etter antatt (faktisk) bruk. En fordelingsnøkkel vil være en støtte som bidrar til å hjelpe med fordelingen for å komme frem til antatt bruk i avgiftspliktig virksomhet. I praksis blir fordelingsnøkkelen et skjønn hvor erfaringer om bruk eller kostnadsdeling etter god forretningsskikk blir måleparametre.  Foreligger det data eller opplysninger om bruken av varen eller tjenesten, for eksempel logger for bruk av utstyr (timer, dager, uker mv) vil dette være nyttig grunnlag for fordelingen. Ved bruk av skjønn, må skjønnet være forsvarlig og dokumenteres i et vedlegg til regnskapet. Det skal med andre ord fremgå av regnskapet hvordan det forholdsmessige fradraget er beregnet.

Ved samtidig og parallell bruk av en vare eller tjeneste, kan ikke inngående merverdiavgift uten videre fordeles 50/50. Ofte vil det i slike tilfeller være fornuftig å benytte en omsetningsbasert fordelingsnøkkel. 

Ubetydelig omsetning

Selv om anskaffelsen er en fellesanskaffelse, skal det ikke skje forholdsmessig fordeling dersom ubetydelighetsregelen kommer til anvendelse.

Hvis omsetning unntatt fra avgiftsplikt er ubetydelig (maksimum 5 %) i forhold til samlet omsetning, kan det foretas fullt fradrag for inngående merverdiavgift uten fordeling. Tilsvarende kan det ikke gjøres fradrag for noen del av den inngående merverdiavgiften dersom den merverdiavgiftspliktige omsetningen er ubetydelig (maksimum 5 %) i forhold til samlet omsetning. Det er hvert enkelt år som må vurderes for seg i forhold til ubetydelighetsregelen. Ekstraordinære omstendigheter som påvirker virksomhetens omsetningsmønster, skal ikke spille inn ved vurdering om ubetydelighetsregelen kommer til anvendelse. Det er virksomhetens normale driftsmønster som skal avspeiles ved bruk av ubetydelighetsregelen. 

Merk også at anskaffelser til privat bruk eller til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet hvor fradragsretten er avskåret, aldri vil kunne fradragsføres selv om den avgiftspliktige omsetningen overstiger 95 % av samlet omsetning.

Omsetningstall

Omsetning kan benyttes som felles forholdstall og som grunnlag for en fordelingsnøkkel. Ved fordeling av felles driftskostnader er det vanlig å bruke nettopp omsetningstall som fordelingsnøkkel, slik som utgifter til administrasjon, strøm, rengjøring, telefon og it-tjenester. Det samme gjelder ved samtidig bruk, det vil si bygg eller andre anskaffelser som benyttes samtidig og parallelt i avgiftspliktig virksomhet og i ikke-avgiftspliktig virksomhet. Fradrag for inngående merverdiavgift oppnås da for en så stor del som svarer til den avgiftspliktige omsetningen sammenholdt med virksomhetens samlede omsetning forrige regnskapsår. Med «omsetning» menes avgiftspliktig omsetning uten merverdiavgift, herunder også uttak og fritatt omsetning, samt alle driftsinntekter som vedrører den merverdiavgiftspliktige delen av virksomheten. Det betyr at tilskudd og andre tilfeldige inntekter som utbytte og lisenser, salg av aksjer og obligasjoner, renteinntekter samt (penge)gaver skal inngå i den totale omsetningen. Det må derfor tas stilling til om et tilskudd er gitt for å fremme den avgiftspliktige eller den ikke-avgiftspliktige delen av virksomheten? Ved denne vurderingen er det avgjørende hvilket formål tilskuddet skal fremme.

Begrepet forrige regnskapsår er ikke årets tall, men det siste hele regnskapsåret før det året fradraget finner sted.  Forutsetningen for at siste års regnskapstall kan legges til grunn ved forholdsmessig fordeling, er at siste regnskapsårs resultater gir uttrykk for en normal fordeling av omsetningen mellom avgiftspliktig salg (herunder også fritatt omsetning og uttak) og unntatt omsetning. Kravet er at omsetningsfordeling bare kan brukes når slik fordeling «i rimelig grad gjenspeiler bruken». Er det siste års regnskapstall unormal, må en kunne hensynta dette og for eksempel legge nest siste års tall til grunn.

Ved oppstart av ny virksomhet må fordeling av felles driftskostnader skje etter «antatt bruk», altså et forsvarlig forretningsmessig skjønn for eksempel nøkkel basert på anvendt tid til ulike formål, kjørte kilometer eller forbruk til ulike formål.

Areal

Når et bygg anskaffes til bruk i både pliktig og unntatt virksomhet, kan inngående merverdiavgift på oppføring og drift fordeles på grunnlag av forholdet mellom gulvflate til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten og byggets samlede gulvflate. For å benytte fordeling etter areal (kvadratmeter) er det en forutsetning at kostnadene fordeler seg tilnærmet jevnt på kvadratmeter gulvflate. Er dette vilkåret ikke oppfylt, må fordeling skje etter hovedreglene om antatt bruk.

Med anskaffelse «til bruk under ett» menes at anskaffelsen både brukes i merverdiavgiftspliktig virksomhet og til formål som ikke gir fradragsrett uten at det er mulig å påvise eksklusiv bruk av noen del av arealet. (Samtidig og parallell bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet og i virksomhet unntatt fra avgiftsplikt, privat bruk eller avskåret fradragsrett). 

Et bygg som oppføres til bruk i avgiftspliktig virksomhet og til formål som ikke gir rett til fradrag, anses ikke å være anskaffet til bruk under ett når arealene er til eksklusiv bruk i ulike deler av bygget. I slike tilfeller skal byggekostnader henføres direkte til de forskjellige formål eller fordeles etter areal. For fellesrom og areal hvor det ikke er mulig å påvise eksklusiv bruk, må fordelingen baseres på et skjønn over antatt bruk for eksempel uttrykt i omsetningen innenfor og utenfor loven, eventuelt antall ansatte eller tidsbruk.

Korrigering av forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgift

Det er som utgangspunkt ingen rett eller plikt ved årets utgang til å korrigere tidligere benyttet fordelingsnøkkel, såfremt selve fordelingen ga et forsvarlig uttrykk for antatt bruk. Det gjelder selv om det er avvik mellom faktisk omsetning og tallene fra «forrige regnskapsår». Det er bare aktuelt med korrigering dersom avviket skyldes endring av virksomhet, altså omlegging av virksomhetens drift. Ved endret drift og omlegginger vil fjorårets tall ikke lenger gi forsvarlig uttrykk for antatt bruk.   

Ved feilvurderinger på anskaffelsestidspunktet, antas bruken ikke å være vurdert forsvarlig og fordelingsnøkkelen må korrigeres i samme termin som feilvurderingen oppstod. Ved endret bruk eller overdragelse av kapitalvarer, skal inngående merverdiavgift justeres, det vil si enten økes eller reduseres dersom det i løpet av justeringsperioden inntrer en justeringshendelse.

Sticos tilbyr flere kurs innen merverdiavgift. Se vår kursoversikt her.

 

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.