Manglende registrering gir tvangsmulkt
Plikten til registrering trådte i kraft 1. oktober 2024. Det ble satt en innfasingsperiode på 10 måneder med frist for registrering senest 31. juli 2025.
Prosessen frem mot tvangsmulkt går i tre trinn: først en påminnelse om registreringsplikten, deretter et formelt varsel med tre ukers frist til å rette opp forholdet, og til slutt et vedtak om løpende tvangsmulkt dersom fristen ikke overholdes. Fra 2. juni 2026 sendte Brønnøysundregistrene ut varsel til alle virksomheter som fortsatt ikke hadde registrert opplysningene sine. De det gjelder, skal ha mottatt en eller flere påminnelser i Altinn i forkant.
Ved fristens utløp fattes et vedtak om løpende tvangsmulkt. Mulkten løper helt til virksomheten har fått registreringen godkjent, eller er slettet fra Foretaksregisteret.
Det er to grunner til at en virksomhet får dagbøter:
- virksomheten har ikke registrert reelle rettighetshavere første gang
- virksomheten har fått melding om mulige feil i registeret, men har ikke sendt inn nytt skjema
Hvor mye kan en virksomhet få i dagbøter?
- 672,50 kroner hver dag de første 8 ukene
- 1345 kroner hver dag de neste 10 ukene
- 2017,50 kroner hver dag de påfølgende ukene
Dagbøtene øker daglig frem til bedriften har fått godkjent registreringen eller er blitt slettet fra Foretaksregisteret.
Kan du klage eller søke om ettergivelse av tvangsmulkten?
I de fleste tilfeller nei. Ifølge Brønnøysundregistrene gir ikke regelverket adgang til å ettergi tvangsmulkt som skyldes at virksomheten ikke har gjennomført førstegangsregistreringen - en klage vil da normalt ikke føre fram, selv om virksomheten registrerer seg i etterkant.
Det er heller ikke mulig å klage på selve størrelsen på tvangsmulkten. Et vedtak blir heller ikke omgjort fordi virksomheten ikke har fått med seg varsler i Altinn, eller fordi virksomheten ikke har hatt aktivitet.
Er virksomheten ikke lenger i drift, er rådet fra Brønnøysundregistrene å slette denne så raskt som mulig - registreringsplikten faller først bort når virksomheten er slettet fra Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret. Spørsmål om selve betalingen av tvangsmulkten, eller om betalingsutsettelse, må rettes til Skatteetaten.
Les mer om ettergivelse av dagbøter hos Brønnøysundregistrene.
Du kan på Brønnøysundregistrene sine nettsider sjekke om din virksomhet er pliktig til å sende inn opplysninger om reelle rettighetshavere. Sjekk om du må registrere reelle rettighetshavere
Sticos Oversikt - det eneste en regnskapsfører trenger for effektiv oppdragsstyring og kvalitetssikring
Hva er formålet med å registrere reelle rettighetshavere?
Formålet med registeret er å gi en oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret vil gi en oversikt over reell kontroll og eierskap i norske selskaper, og vil være et viktig verktøy for å forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.
Lov om register over reelle rettighetshavere
Siden lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. november 2021 har norske virksomheter hatt plikt til å identifisere sine reelle rettighetshavere. Loven stadfester virksomhetens ansvar for å registrere de som kontrollerer virksomheten. Det er virksomhetens styre som har ansvaret for oppbevaring og registrering av opplysninger om reelle rettighetshavere.
Lov om register over reelle rettighetshavere kan du lese her.
Hvordan identifiserer du reelle rettighetshavere?
I virksomhetens stiftelsesdokumenter, aksjeeierbok eller aksjonæravtaler finner vi opplysninger om hvem som er selskapets reelle rettighetshavere. Men eierskap, kontroll og innflytelse kan også utøves direkte eller indirekte via andre selskaper, eller aksjonæravtaler.
Les mer om identifisering av reelle rettighetshavere i vår artikkel:
Reelle rettighetshaver: Hvem har plikt til å registrere, og hvem er unntatt?
Hvilke opplysninger skal du sende inn?
Opplysninger du blir bedt om å registrere er:
- navn
- fødselsnummer (evt. d-nummer)
- bostedsland
- statsborgerskap
I tillegg skal det registreres om man er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettigheter eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller på annen måte har kontroll/innflytelse.
Det er viktig å merke seg at virksomheten også er pliktig til å registrere om de ikke har reelle rettighetshavere.
