Hopp til innhold

Spørsmål og svar om avvikling av AS

- Rådgiver i Sticos

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er mer enn ett år gammel og innholdet kan være utdatert.

For bedrifter som sliter økonomisk kan siste utvei være å avvikle virksomheten. Kan vi avvikle selskapet eller må det meldes konkurs? Må vi ha revisor? Her får du svar på ofte stilte spørsmål i forbindelse med avvikling av aksjeselskap.

Krevende prosess

Det sies at det er mye enklere å stifte et aksjeselskap enn å slette det. Det må vi si oss enige i, og ikke minst er risikoen for feil som kan ha økonomiske konsekvenser og personlig ansvar mye større. Før du setter i gang med en avviklingsprosess bør du derfor sette deg godt inn i reglene og konsekvensene.

I vårt oppslagsverk Sticos Oppslag kan du finne en komplett gjennomgang av avviklingsprosessen i emnet Oppløsning og avvikling av aksjeselskap, med oversikt over fremdriftsplan, dokumentmaler og protokoller. 

Denne artikkelen gir svar på mange av de spørsmålene som vi i Sticos får fra våre kunder.

Spørsmål og svar

Kan vi avvikle dersom selskapet ikke har nok penger til å dekke all gjeld?

For å avvikle frivillig etter aksjelovens regler, er det et krav at alle forpliktelser er dekket når selskapet skal slettes. Men det er likevel mulig dersom kreditorene enten ettergir gjelden, eller aksepterer at en annen part tar på seg gjelden. Hvis det ikke er mulig å gjøre opp alle forpliktelser må selskapet gå veien om konkurs, og melde oppbud til tingretten.

En kreditor har meldt et krav etter at kreditorfristen har gått ut, da er det vel for sent?

Nei, kreditor har rett til å få pengene sine, også etter at selskapet er slettet, med mindre kravet er foreldet. Men det kan bli en tyngre vei for kreditor å få pengene. Kreditorer kan gå på aksjeeiere som har fått utdelt et likvidasjonsvederlag. Aksjeeierne hefter overfor kreditorer som ikke har fått oppgjør opp til det de har fått utbetalt fra selskapet. I tillegg kan styrets medlemmer ha et ubegrenset ansvar dersom styret ikke har opptrådt med «tilbørlig aktsomhet» i forbindelse med avviklingen.

Hva er forskjellen mellom avviklingsbalanse, sluttoppgjør og et avviklingsregnskap?

Avviklingsbalanse og sluttoppgjør er begreper fra aksjeloven, mens et avviklingsregnskap er betegnelsen på et årsregnskap for et selskap som er under avvikling. 

Avviklingsbalanse settes opp av styret når den første beslutningen om oppløsning er tatt av generalforsamlingen, og skal gi en oversikt til aksjonærene over verdier og forpliktelser som selskapet har og som vil påløpe til avviklingen. 

Sluttoppgjøret settes opp etter at alle eiendeler er solgt og forpliktelser er gjort opp, og skal vedtas av generalforsamlingen før selskapet kan melde sletting til Foretaksregisteret. Sluttoppgjøret må vise hvordan styret har disponert over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser under avviklingsperioden, eventuelt hva som er utdelt eller avsatt til uvisse eller omtvistede forpliktelser.

Avviklingsregnskap er et årsregnskap etter regnskapslovens regler, men som ikke er satt opp under forutsetning om fortsatt drift. Det vil si at det er satt opp til virkelig verdi ved avvikling. Begrepet avviklingsregnskap benyttes også ofte om sluttoppgjøret etter aksjeloven, men i utgangspunktet er dette to ulike krav. I praksis benyttes nok i en del tilfeller det samme regnskapet til begge deler. 

Må vi ha revisor for å avvikle et aksjeselskap?

Dersom selskapet har fravalgt revisjon av årsregnskapet er det ikke nødvendig med revisorbekreftelse av oversikt (tidligere fortegnelse), avviklingsbalanse og sluttoppgjør. Selskap som har revisor, må imidlertid ha bekreftelse på disse oppstillingene. 

Må vi sende inn sluttoppgjøret og avviklingsregnskapet til Brønnøysund?

Når selskapet melder sletting til Foretaksregisteret, er det ikke krav om å legge ved sluttoppgjøret, men det må gå fram av generalforsamlingsprotokollen at sluttoppgjøret og eventuell revisjonsberetning er godkjent. Etter regnskapsloven er det plikt til å sende årsregnskapet (avviklingsregnskapet) til Regnskapsregisteret helt til og med året som selskapet slettes. Vi erfarer imidlertid at Regnskapsregisteret ikke etterlyser årsregnskap for avviklingsåret etter sletting.

Hva gjør vi med skattemeldingen i avviklingsperioden?

Selskapet må sende skattemelding med krav om forhåndsfastsetting, ofte for to år (forrige år og inneværende år). Den siste skattemeldingen må inneholde alle inntekter og kostnader fram til selskapet er slettet, altså fram i tid. Det innebærer at selskapet må estimere for eksempel renteinntekter på bankkonto og kostnader som påløper frem til sletting. Alle eiendeler må være solgt, eventuelt at det er beregnet uttak til eierne, og eventuelle restsaldo på anleggsmidler og gevinst- og tapskonto inntektsføres/kostnadsføres.

Når selskapet er slettet er det vel ikke flere plikter for selskapet?

Selskapet må huske å sende aksjonærregisteroppgave for avviklingsåret, hvis det ikke ble gjort i forbindelse med slettingen. Videre er det oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale ut oppbevaringstiden etter bokføringsloven. Selskapsdokumenter som stiftelsesdokument, styreprotokoller og generalforsamlingsprotokoller (for hele selskapets levetid) skal oppbevares i minst ti år etter regnskapsårets slutt det året selskapet er endelig oppløst.

Klikk her for å prøve Sticos Oppslag gratis i 7 dager

Hold deg oppdatert på relevant fagstoff

Våre nyhetsbrev inneholder aktueltsaker, produktinformasjon, invitasjoner til relevante kurs, seminarer og frokostmøter, samt gode råd og tips.