Hovedoppgjør og mellomoppgjør
Hvert andre år gjennomføres et hovedoppgjør, året i mellom kalles mellomoppgjør. I et hovedoppgjør forhandles det om hele tariffavtalen, mens i mellomoppgjør forhandles det kun om økonomi. Ofte kan det i hovedoppgjøret avtales tillegg som skal gis i mellomoppgjøret.
Hvordan settes den økonomiske rammen – hva er førende?
For at ansatte skal få en reell lønnsøkning, må økningen være høyere enn prisveksten. Er lønnsøkningen lik prisveksten, kalles dette gjerne for et «null-oppgjør». Det har altså ikke blitt mer penger i lommeboken til forbruk. Frontfagene er først ute med forhandlinger, og resultatet her er førende for de resterende sektorer. Frontfagene er en benevnelse for konkurranseutsatt virksomhet, og forhandles mellom arbeidsgiverorganisasjonen NHO og arbeidstakerorganisasjonen LO.
Selv om et oppgjør skal være ferdig forhandlet til 1. mai, kan det avtales at lønnstillegg ikke skal ha virkningstidspunkt før 1. juni. Det betyr da at lønnsøkningen gjelder fra 1. juni.
Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Har du ikke tilgang kan du prøve gratis i 7 dager, registrer deg her!
Hvordan foregår forhandlinger - ulike forhandlingsformer
Forhandlinger gjennomføres av de sentrale parter, det vil si arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner, for den delen av arbeidslivet som er bundet av tariffavtaler. De sentrale partene kan enten fordele resultatet på de ulike gruppene direkte, eller overlate til de lokale partene i virksomhetene å forhandle om den avtalte rammen, gjerne med visse føringer. Dersom partene lokalt skal forhandle om hele, eller deler av rammen, gjøres dette gjerne ved at arbeidstakerorganisasjonenes representanter kommer med krav på vegne av sine medlemmer til arbeidsgiver. En forhandling starter hvor begge parter må «gi og ta».
For de virksomheter som ikke er parter i en tariffavtale, vil det være opp til virksomheten å bestemme hvordan en lønnsforhandling skal gjennomføres. Noen virksomheter har interne avtaler om dette, mens andre ikke har det.
Har alle krav på lønnsøkning hvert år?
Nei, det er ikke en individuell rettighet å få lønnsøkning. Her er det flere forhold som avgjør om, - og eventuelt hva, den enkelte har rett til.
Mange virksomheter som ikke er part i en tariffavtale, eller har inngått andre avtaler med ansatte, velger allikevel å følge det som avtales i samme bransjer eller sammenlignbare virksomheter. For eksempel kan butikker og kontor følge avtalen mellom NHO og Handel og kontor, andre igjen følger lønnstabellen for statsansatte, osv. På denne måten sikres de ansatte en lønnsregulering som er i tråd med det de konkurrerende virksomheter gir i lønnstillegg.
Men, med eller uten tariffavtaler, den enkelte ansatte kan selvfølgelig selv ta initiativ til å forhandle om lønn med sin leder.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn
