Advarsel er en disiplinærreaksjon
Advarsel er en reaksjon som arbeidsgiver kan benytte overfor arbeidstaker som ikke oppfyller sine plikter etter arbeidsavtalen, for eksempel oppfører seg uakseptabelt.
En advarsel innebærer at arbeidstakeren får en tydelig tilbakemelding fra arbeidsgiver om:
- hvilke forhold arbeidsgiver finner kritikkverdig,
- hva som forventes av arbeidstakeren fremover og
- hvilke konsekvenser kan det få dersom forholdene ikke bedrer seg.
Advarsel er ikke en reaksjonsform som er regulert i arbeidsmiljøloven, men er en akseptert reaksjonsmåte i norsk arbeidsliv.
I Sticos Oppslag finner du regelverket om advarsel og mal for hvordan den bør være utformet. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag, kan du prøve gratis her.
Reaksjonen må være forholdsmessig
Reaksjoner arbeidsgiver ilegger arbeidstaker må alltid være forholdsmessig, det vil si at reaksjonen må være tilpasset pliktbruddets alvorlighetsgrad. Advarsel gir arbeidsgiver mulighet til å reagere formelt på en arbeidstakers uønskede handlinger, uten å gå til det mer alvorlige skrittet å avslutte arbeidsforholdet.
Selv om det i et tilfelle er rettmessig å ilegge en reaksjon, er det opp til arbeidsgiver å avgjøre om det skal reageres eller ikke.
Det er en utbredt misforståelse at arbeidstaker må ha fått en advarsel før arbeidsgiver kan avslutte et arbeidsforhold.
Men, dersom arbeidstaker har fått en tydelig advarsel tidligere, kan dette være et moment som taler for at det er forholdsmessig å ilegge en strengere reaksjon dersom forholdene deretter ikke bedrer seg.
Ingen formkrav
En advarsel kan gis muntlig eller skriftlig. Skriftlighet gjør det lettere å dokumentere at det er gitt advarsel og begrunnelsen for den.
Saksbehandling
Før arbeidsgiver bestemmer seg for å reagere med advarsel på en arbeidstakers handling, er det god saksbehandling å gi arbeidstakeren anledning til å gi sitt syn på saken. Formålet med at arbeidsgiver og arbeidstaker snakker sammen først, er å få opplyst saken, slik at arbeidsgiver får et godt grunnlag for å treffe beslutningen sin.
