Under koronapandemien ble mange ansatte oppfordret til å jobbe fra hjemmekontor. Dette har for de aller fleste virksomheter, med egnede arbeidsoppgaver, vært en god og fleksibel løsning. Mange virksomheter åpner nå opp for at hjemmekontor fortsatt skal være en naturlig del av arbeidshverdagen også etter koronapandemien. Bruk av teknologi gjør det mulig for mange arbeidstakere å utføre arbeidet nesten fra hvilket som helst sted i verden. I denne artikkelen skal vi se nærmere på skatt, trygd og arbeidsrettlige forhold for ansatt og arbeidsgiver når hjemmekontoret er i utlandet.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå en avtale om at arbeidet skal utføres fra hjemmekontor, helt eller delvis. Er partene enig om at arbeidet kan utføres fra hjemmekontor som en fast ordning, gjelder forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Arbeidstaker og arbeidsgiver må da inngå en skriftlig tilleggsavtale, mer informasjon om kravene til denne avtalens innhold og mal finnes i Sticos Oppslag i emnet Hjemmekontor – arbeidsrett.
Arbeidstaker skal arbeide lenger enn en måned i utlandet
Dersom arbeidstaker skal arbeide i utlandet lenger enn én måned, hjemmekontor eller ikke, må arbeidsgiver og arbeidstaker videre inngå en skriftlig arbeidsavtale før avreise. I avtalen skal det fremgå hvor lenge arbeidet skal utføres i utlandet, hvilken valuta vederlaget skal utbetales i, eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet og eventuelt vilkårene for arbeidstakerens hjemreise. For mer informasjon se Sticos Oppslag i emnet om Arbeidsavtale, punkt 1.3.
Lovvalg
Dersom arbeidet utelukkende skal utføres fra utlandet og det på ubestemt tid, kan det reises spørsmål om arbeidsforholdet fortsatt skal reguleres av norske arbeidsrettslige regler. Les mer i Sticos Oppslag: Lovvalg når arbeidsforholdet har tilknytning til flere land.
Arbeidsgiver må være oppmerksom på at det kan gjelde regler i det landet arbeidstakeren reiser til for å utføre arbeidet som arbeidsgiver er forpliktet til å overholde.
Yrkesskadeforsikring
Arbeidsgiver bør sjekke med leverandøren av yrkesskadeforsikringen om yrkesskadeforsikringen omfatter arbeid i det konkrete landet arbeidstakeren skal utføre arbeid fra.
Skatt og lønnsrapportering for ansatte
Dersom en ansatt - gjennom inngått arbeidsavtale - har anledning til å utføre arbeidet fra ferieleiligheten sin i utlandet, må lønnen innrapporteres som lønn opptjent i utlandet med angivelse av landkode. Den norske arbeidsgiveren skal som hovedregel trekke skatt, innbetale arbeidsgiveravgift, og innrapportere dette via A-meldingen.
Skatteplikten til Norge vil altså bestå på vanlig måte. Det er det såkalte globalinntektsprinsippet som gjelder, det vil si at arbeidstakeren er skattepliktig til Norge for all lønn uavhengig av hvor lønnen er opptjent.
Den ansatte vil også kunne bli skattepliktig etter intern rett i arbeidslandet fordi arbeidet utføres der. Arbeidsgiveren må derfor sette seg inn i hvilke forpliktelser selskapet har i arbeidslandet når det gjelder registrering av arbeidsforholdet og rapportering av ytelser. Selv om den ansatte er skattepliktig etter intern rett i arbeidslandet, kan denne beskatningsretten være avskåret gjennom bestemmelser i inngått skatteavtale med det aktuelle landet. Dette vil typisk gjelde arbeidsforhold i utlandet som varer mindre enn 183 dager i løpet av enten en 12 måneders periode, inntektsår eller et kalenderår - avhengig av ordlyden i den enkelte skatteavtale.
Selv om arbeidsoppholdet i utlandet ikke overstiger 183 dager, kan lønnen likevel bli skattepliktig dersom hjemmekontoret blir regnet som et fast driftssted. Det skal imidlertid litt til for at kontoret regnes som et fast driftssted. Dersom hjemmekontoret benyttes som kontor bare sporadisk, vil det neppe anses som et fast driftssted. Men dersom hjemmekontoret benyttes til å utføre arbeidsoppgaver for selskapet som en varig ordning, og det er klart at arbeidsgiver har forutsatt at den ansatte utøver virksomheten fra hjemmekontoret, vil det klart kunne anses som et fast driftssted. Dette vil blant annet være tilfelle dersom virksomheten utøves fra et kontor og selskapet ikke stiller annet kontor til disposisjon for den ansatte. Dette må bero på en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsmengden til den ansatte, rolle, funksjon, arbeidsoppgaver mv blir vurdert.
Dersom arbeidsoppholdet i utlandet overstiger 183 dager eller at hjemmekontoret regnes som et fast driftssted, må den ansatte også betale skatt til arbeidslandet. I slike tilfeller kommer lønnen med til beskatning både i Norge og arbeidslandet. For å unngå dobbeltbeskatning, skal skatten i Norge settes ned basert på den metodebestemmelsen som fremgår av skatteavtalen.
Det er verdt å merke seg at dersom det ikke er inngått skatteavtale med det aktuelle landet, vil skatteplikten i utlandet kun være regulert av arbeidslandets interne rett. I slike tilfeller vil det også oppstå dobbeltbeskatning, og dette blir da løst ved at Norge innrømmer fradrag for den skatten som er betalt i utlandet (kredit).
Trygdemessige forhold
Utgangspunktet er at en arbeidstaker er trygdet i Norge når vedkommende arbeider i Norge og er ansatt hos en norsk arbeidsgiver. På det grunnlaget betaler arbeidsgiveren arbeidsgiveravgift, og den ansatte trygdeavgift. Når den ansatte jobber fra utlandet, kan det få betydning for medlemskapet i folketrygden.
Når norsk arbeidstaker utfører arbeid i utlandet for norsk arbeidsgiver skal det som hovedregel betales norsk arbeidsgiveravgift av godtgjørelsen.
Unntak fra avgiftsplikten til Norge kan foreligge etter Rådsforordningen innenfor EØS eller etter sosialkonvensjoner Norge har inngått med andre land. I disse tilfellene er det avgjørende i hvilket land arbeidstaker er trygdet. For EØS-borgere må trygdeforholdet dokumenteres med skjema A1. Hovedregelen er at arbeidstaker skal være medlem i trygdeordningen i det landet arbeidet utføres. Når arbeidstakeren arbeider i to eller flere land for èn og samme arbeidsgiver, er det krav til at minst 25 % av arbeidet utføres i hjemlandet for at medlemskapet i hjemlandet skal bestå. Utføres mindre enn 25 % av arbeidet i hjemlandet, skal arbeidstakeren være medlem av arbeidslandets trygdeordning.
Det er også viktig at den norske arbeidsgiveren tar kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om hvilke avgifter som skal betales, og om de praktiske rutinene for å bli registrert som arbeidsgiver og innbetaling av avgift.
Selskapsskatt
Selskaper som driver virksomhet i utlandet, herunder at de har egne ansatte som jobber for dem der, vil i utgangspunktet bli skattepliktig etter intern rett der. Men også her vil en skatteavtale kunne innskrenke beskatningsretten som foreligger etter intern rett. I skatteavtalene går det frem at det bare er selskapsinntekt som opptjenes via et fast driftssted (for eksempel et kontor eller filial) som blir skattepliktig inntekt i utlandet. Med andre ord: Dersom selskapet ikke anses å ha fast driftssted i utlandet, vil det heller ikke bli beskatning der.
Når den ansatte jobber fra feriestedet sitt i utlandet, må man også tenke gjennom om dette kan få noen skattemessige konsekvenser for arbeidsgiveren. I henhold til bestemmelsen om fast driftssted i skatteavtalene, skal det mye til for at et hjemmekontor anses som et fast driftssted som utløser skatteplikt for selskapet. Dette må imidlertid bero på en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsmengden til den ansatte, rolle, funksjon, arbeidsoppgaver mv. kan medføre at selskapet også blir skattepliktig til det land hvor ansatte har hjemmekontor. Dersom det legges opp til å arbeide en god del fra hjemmekontoret i utlandet, bør regelen være å avklare eventuell skatteplikt og andre forpliktelser med skattemyndighetene i arbeidslandet.
