Ammefri er arbeidstakers rett til nødvendig fri fra arbeidet for å amme eget barn. Retten følger av arbeidsmiljøloven § 12-8 og gjelder uavhengig av arbeidstakerens stillingsprosent og ansettelsesform. For arbeidsgivere er det viktig å vite at retten til ammefri kan være større enn retten til lønn under fraværet.
Hvem har rett til ammefri?
Retten til ammefri gjelder arbeidstaker som ammer sitt barn, uavhengig av om vedkommende er fast eller midlertidig ansatt, arbeider heltid eller deltid.
Om den andre forelderen ivaretar stell og omsorg for barnet eller er aktiv i arbeidslivet, påvirker ikke arbeidstakerens rett til ammefri.
Kan arbeidsgiver kreve dokumentasjon på amming?
Arbeidsgiver kan be arbeidstakeren om dokumentasjon på at vedkommende ammer. Dokumentasjon kan for eksempel være en bekreftelse fra helsestasjon eller en lege.
Hvor mye ammefri kan arbeidstakeren kreve?
Arbeidstakeren kan kreve fri den tiden som er nødvendig for å amme barnet. Loven setter ingen konkret øvre begrensning for tid eller antall ganger arbeidstakeren kan amme sitt barn i arbeidstiden, ei heller noe øvre grense for barnets alder. Hvor mye ammefri arbeidstakeren har rett til, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle.
Ammefri omfatter tiden arbeidstakeren ammer sitt barn i arbeidstiden, og ekstra reisetid hun pådrar seg på reise mellom arbeidsstedet og barnets oppholdssted tur-retur. Ordinær reisetid omfattes ikke. Det er i juridisk teori lagt til grunn at pumping for å gi morsmelk til eget barn er likestilt med amming og gir rett til ammefri på samme måte som amming av eget barn.
Amming av andres barn og pumping av brystmelk som ikke skal gis til eget barn, omfattes ikke. Andre eksempler på tidsbruk som ammefri ikke omfatter, er tid som går med til vask og stell av barnet, tilberedning av morsmelkerstatning og andre oppgaver som typisk utføres av personen som ivaretar omsorgen for barnet i morens arbeidstid.
Kan arbeidsgiver bestemme når ammefri skal tas ut?
Arbeidsgiver kan ikke ensidig styre når arbeidstaker skal ta ammefri. Plasseringen av ammefri skal så langt som mulig plasseres etter arbeidstakerens behov. Ammefri kan plasseres på ulike måter. Ammefri kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.
Når har arbeidstakeren rett til lønn under ammefri?
Retten til ammefri er større enn retten til lønn under ammefri. Det vil si at arbeidstakeren kan ha rett til ammefri uten å ha rett til lønn fra arbeidsgiver under fraværet.
I barnets første leveår har arbeidstakeren rett til ammefri med lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid på minst syv timer, denne retten er lovfestet. Når arbeidstidens lengde beregnes teller i denne sammenheng naturlige ulønnede pauser, som for eksempel lunsj med.
Arbeidstaker kan ha rett til lønn under ammefri utover barnets første leveår og/eller utover én time. Slik rett følger imidlertid ikke av loven, men kan følge av avtale, tariffavtale eller være en del av arbeidsgivers personalpolitikk.
Kan arbeidsgiver kreve lønnsutgiftene refundert fra Nav?
Når arbeidstaker har rett til lønn under ammefri, er det arbeidsgiver som må dekke utgiften. Arbeidsgiver har ikke krav på refusjon fra Nav.
Hvordan skal arbeidsgiver tilrettelegge for ammefri?
Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at arbeidstakeren kan benytte seg av retten til ammefri. Dersom arbeidsgiver ikke tilrettelegger for ammefri kan det innebære ulovlig indirekte diskriminering. Arbeidsgiver og arbeidstaker må ha dialog om hvordan ammefri skal tas ut, og arbeidsgiver må så legge en plan for hvordan bemanningssituasjonen skal løses under fraværet.
Hva kan arbeidsgiver og arbeidstaker gjøre ved uenighet om ammefri?
Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenig om retten til ammefri, kan saken tas inn til Tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. Saken kan bringes inn av enten arbeidsgiver eller arbeidstaker.
Før en arbeidsgiver eller arbeidstaker beslutter å ta saken inn for Tvisteløsningsnemnda, kan det være nyttig å se om tilsvarende problemstilling er behandlet tidligere. Vedtak kan leses her: Tvisteløsningsnemdas vedtak.
Fristen for å bringe saken inn må overholdes. Er ikke fristen overholdt, avvises saken.
Tvist kan ikke bringes inn for domstolene før den har vært prøvet for nemnda og avgjørelse fra nemnda foreligger. Ved domstolsprøving av tvisten skal den konklusjon nemnda har kommet til stå ved lag mens saken er til behandling ved domstolene. Dersom dette vil virke urimelig, kan retten etter krav fra en av partene fastsette en annen midlertidig ordning.
Eksempel fra Tvisteløsningsnemnda, arbeidstaker fikk to timer ammefri, men ikke de fire timene hun krevde
I sak 26/25, ønsket arbeidstakeren ammefri i fire timer hver kveldsvakt, klokken 19-23. Arbeidsgiver innvilget to timer. Tvisteløsningsnemndas flertall fant det sannsynliggjort at denne arbeidstakeren har tid til å amme i løpet av to timer fri på hver kveldsvakt. Arbeidstaker fikk derfor ikke medhold i kravet sitt om fire timer ammefri.
Mer om dette temaet finner du i Sticos Oppslag under emnene Arbeidstakers rett til permisjon, Velferdspermisjoner og Ugyldige fravær i arbeidstiden. Har du ikke tilgang til Sticos Oppslag kan du prøve gratis i 7 dager!
