En arbeidsgiver kan tilrettelegge et kantinetilbud for sine ansatte på ulike måter, men her fokuserer vi på situasjoner hvor en ekstern kantineoperatør drifter kantinen.
Grunnprinsippene for kantinebidrag fra 2001
I forkant av momsreformen i 2001 var det stor bekymring for innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester, som også ville omfatte bedriftskantiner. Betydelig lobbyvirksomhet fra blant annet arbeidstakerorganisasjoner førte til politisk press på avgiftsmyndighetene.
Som et resultat av dette publiserte Finansdepartementet en fortolkningsuttalelse i 2001. Uttalelsen skilte mellom kantineoperatører som driver kantinen for egen regning og risiko (management risk-modellen) og kantineoperatører som er underleverandør til arbeidsgiver (management fee-modellen). Finansdepartementet tok ikke uttrykkelig stilling til avgiftsbehandlingen for management fee-tilfellene.
Hovedbudskapet var at det ikke skulle beregnes merverdiavgift på ren driftsstøtte til kantineoperatører som drev virksomheten for egen regning og risiko (management risk). Ren driftsstøtte ble definert som verdien av å stille lokaler og inventar til rådighet. Imidlertid ville støtte direkte knyttet til prisreduksjoner eller antall serverte måltider være avgiftspliktig. Betaling fra ansatte til kantineoperatøren var i alle tilfeller merverdiavgiftspliktig.
Oppmykning i praktiseringen
Allerede i 2002 lempet Skattedirektoratet på Finansdepartementets retningslinjer i en bindende forhåndsuttalelse (BFU 83/02) i en sak om en kantineoperatør som drev for egen regning og risiko. Her ble det akseptert at driftsstøtten kunne gis i form av pengebeløp, og ikke bare vederlagsfrie lokaler og inventar. Det ble også akseptert at kantineoperatøren kunne fakturere både den ikke-avgiftspliktige driftsstøtten og det avgiftspliktige serveringsvederlaget til arbeidsgiveren, uten direkte brukerbetaling. Dette betydde at arbeidsgiver kunne foreta lønnstrekk på vegne av kantineoperatøren. En lignende forståelse kom til uttrykk i en bindende forhåndsuttalelse fra 2008 (51/08).
I 2003 åpnet Skattedirektoratet i en bindende forhåndsuttalelse (54/03) for at kantineoperatører som var underleverandører (management fee), også kunne motta driftsstøtte uten beregning av merverdiavgift. Etter hvert utviklet det seg også en praksis hvor kantineoperatørene kunne dele opp leveransen i salg av næringsmidler med 15 % merverdiavgift og et tjenesteelement med 25 % merverdiavgift. Dette kom frem av en bindende forhåndsuttalelse og en veiledende uttalelse fra Skatt vest i 2009 og fire veiledende uttalelser fra Skatt øst i perioden 2011 til 2017.
Innstramning på 2020-tallet
I 2019 fastslo Skatteklagenemnda at kantineoperatører som var underleverandører (management fee), ikke kunne behandle arbeidsgivers betaling som ikke-avgiftspliktig driftsstøtte. Støtten ble ansett som vederlag for avgiftspliktige tjenester. Samtidig ble det avvist at vederlaget kunne splittes i en del med 15 % og en del med 25 % merverdiavgift.
I 2020 publiserte Skattedirektoratet en prinsipputtalelse som bekreftet Skatteklagenemndas konklusjon. Dette innebar at tidligere bindende forhåndsuttalelser som BFU 54/03 og flere veiledende uttalelser fra skattekontorene ikke lenger kunne legges til grunn. Skattedirektoratet kommenterte ikke praksisen som kom frem av BFU 83/02 og 51/08 i denne uttalelsen (management risk).
I tillegg presiserte Skattedirektoratet at i management fee-modellen påtar arbeidsgiveren seg driftsrisikoen, og vederlaget fra brukerne tilfaller arbeidsgiveren. Derimot forutsetter management risk-modellen at kantineoperatøren bærer den økonomiske risikoen, og at vederlaget fra brukerne tilfaller kantineoperatøren.
I 2022 ga Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse (BFU 1/22) der det ble klargjort at management risk-modellen krevde at brukerbetalingene gikk direkte til kantineoperatøren. Dette medførte at arbeidsgiver ikke lenger kunne trekke ansatte i lønn som en praktisk ordning. Skatteklagenemnda bekreftet dette senere samme år. Dette betydde at man gikk bort fra den tidligere aksepten for lønnstrekk i BFU 83/02 og 51/08.
Retrett om lønnstrekk
Nå i 2025 publiserte Skattedirektoratet en ny bindende forhåndsuttalelse (BFU 15/2024), hvor det igjen ble åpnet for at arbeidsgiver kunne foreta lønnstrekk på vegne av kantineoperatøren, uten at det utelukket ikke-avgiftspliktige driftstilskudd.
I uttalelsen fremheves det videre at dersom tilskuddet er så stort at det dekker kostnader til lokaler, lønn, driftsmidler, øvrig drift samt deler av råvarekostnadene, tyder dette på at kantineoperatøren ikke påtar seg en vesentlig økonomisk risiko. Sticos antar at driftstilskuddet kun kan faktureres uten merverdiavgift dersom brukerbetalingen minst dekker råvarekostnadene.
De stadige endringene i forståelsen av merverdiavgiftsreglene for bedriftskantiner, har vært krevende for både kantineoperatør og arbeidsgiver. Mange kantineoperatører har blant annet måttet investere i egne betalingssystemer for brukerbetaling, som nå fremstår unødvendige.
For nærmere om ordningen, se Sticos Oppslag i emnet Kantinetilskudd til kantineoperatør.