Beregningsperiode
Arbeidsgiver skal som hovedregel beregne sykepengegrunnlaget til ansatte ut fra et gjennomsnitt av inntekten den sykmeldte har hatt de siste tre måneder før vedkommende ble sykmeldt. Dette gjennomsnittet kalles den aktuelle månedsinntekten, og er grunnlaget sykepengene beregnes ut fra. Arbeidsgiveren er pliktig til å betale sykepenger etter disse reglene i arbeidsgiverperioden.
De eneste unntakene fra dette er dersom den ansatte i løpet av de siste tre månedene har fått en varig lønnsendring, eller dersom den sykemeldte har startet i stillingen i løpet av de siste tre månedene. I disse tilfellene skal sykepengegrunnlaget beregnes ut fra inntekt med et gjennomsnitt vedkommende hadde etter lønnsendringen eller etter vedkommende startet i stillingen. Denne inntekten skal også omregnes til aktuell månedsinntekt.
FAGLIG PÅFYLL? Lær mer om sykepenger med vårt nettkurs: Sykepenger
Varierende inntekter
For mange ansatte vil inntekt de siste tre månedene kunne gi et veldig skjevt bilde av inntektene deres. Dette gjelder særlig i yrker som har svært varierende lønninger, typisk de som har sesongbetont arbeid, de som arbeider på provisjon eller hvor bonus er en viktig del av inntekten.
Et eksempel på varierende inntekt kan være bonus som utbetales i desember. Denne lønnen skal inngå i sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden dersom den ansatte blir syk i januar, februar og mars. Blir den ansatte syk i april eller senere, vil ikke bonusbeløpet fra desember inngå i sykepengegrunnlaget fra arbeidsgiveren.
For både den sykmeldte og arbeidsgiveren vil det altså ha stor betydning når vedkommende blir sykemeldt. Den ansatte risikerer å tape veldig mye dersom vedkommende blir sykmeldt i en periode der bonusen ikke blir medregnet. Samtidig vil vedkommende kunne tjene mye på å bli sykmeldt i en periode der bonusen blir medregnet.
For arbeidsgiver vil det kunne bli veldig dyrt dersom ansatte blir sykmeldt i en periode der bonusen skal medregnes i grunnlaget. Arbeidsgiveren er pliktig til å betale sykepenger etter disse reglene i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 kalenderdagene. Sticos vil likevel minne om at sykepengegrunnlaget etter loven maksimalt utgjør seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G) på årsbasis. Arbeidsgiveren står imidlertid fritt til å avtale at de skal betale full lønn under sykefraværet dersom inntektsgrunnlaget er høyere enn 6 G.
Sykepenger fra NAV
Etter arbeidsgiverperioden er det som kjent NAV som overtar ansvaret for sykepengene. Skal det samme grunnlaget legges til grunn i hele den perioden? Nei, ikke nødvendigvis. NAV har en egen bestemmelse for fastsettelse av sykepengegrunnlaget.
Som hovedregel legger også NAV til grunn den aktuelle månedsinntekten som er beregnet ut fra de siste tre månedene. NAV vil sammenligne denne inntekten med et gjennomsnitt av inntektene på a-meldingene for de siste 12 månedene, og dersom avviket er 25 % eller høyere, vil NAV kunne fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn.
Det er ingen fasit på hvordan denne skjønnsfastsettelsen av inntekten skal gjøres. Målet ved skjønnsfastsettelsen er at NAV skal finne et sykepengegrunnlag som er representativt for den sykmeldtes inntektstap. Ved slik skjønnsfastsettelse vil man kunne få et sykepengegrunnlag som mer representerer den sykmeldtes gjennomsnittlige inntekt.
Arbeidsgivere som forskutterer full lønn, må derfor være oppmerksom på at beløpet de får refundert fra NAV kan avvike fra det de betaler den ansatte.
Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern.
Følg oss på Facebook, LinkedIn og meld deg på vårt nyhetsbrev.
