Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Nedgangstider for enkelte bransjer – vurdering av nedskrivinger

Nedgangstider for enkelte bransjer – vurdering av nedskrivinger

Avkastningen på norske aksjer har vært høyere enn aksjer i andre land i 2016. Allikevel melder Brønnøysund at antall konkurser og tvangsavviklinger i Norge økte med 4,9% sammenlignet med tidligere år. Regjeringen er tydelig på at vi ikke er ferdig med nedgangstidene for oljebransjen i Norge. Det betyr at foretak må vurdere om det kan være nedskrivningsbehov av sine anleggsmidler i regnskapet for 2016.

Elin Petersen, rådgiver i Sticos

Oljebransjen og underleverandører til denne

Næringen har mistet mange arbeidsplasser, og flere selskap varsler fortsatt nedbemanninger. Når det gjelder konkurser og tvangsavviklinger ser vi at det er fylkene Hordaland og Rogaland som har størst økning. Rigger og offshoreskip mangler kontrakter. Det er altså store investeringer som ikke lenger generer inntekt. Dette betyr at investeringene ikke har sin verdi i behold, og må nedskrives i selskapenes regnskaper. I tillegg vil det være mange underleverandører som er berørt da de ikke har langsiktige kontrakter med sine hovedkunder lenger. Dette er bransjer som allerede har gjennomført store nedskrivninger av sine anleggsmidler eller som må gjøre det i 2016.

Nedskrivning til virkelig verdi

Uansett bransje må det gjøres en vurdering av alle balanseposter pr 31.12. Regnskapslovens bestemmelse om vurdering av nedskrivningsbehov finner vi i § 5-3. Utgangspunktet er at anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost og avskrives over antatt levetid. Immaterielle eiendeler uten begrenset levetid vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes å ikke være forbigående. Vi har en egen regnskapsstandard, NRS (F) Nedskrivning av anleggsmidler, som regulerer bestemmelsen.

Med virkelig verdi menes gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Salgsverdi vil være den verdien en ekstern part er villig til å kjøpe eiendelen for. Bruksverdi vil være summen av fremtidig avkastning på eiendelen som man får via selskapets drift.

Anleggsmidler

Vurderingene må gjøres for hver av postene i balansen som er klassifisert som anleggsmiddel. Det er forskjellige indikatorer som kan si noe om det må gjennomføres en nedskrivning. Det kan være markedsverdi av anleggsmidlet, teknologisk utvikling, rammebetingelser, markedsverdi av egenkapital, skade og estimert verdi av fremtidige kontantstrømmer/avkastning.

Varige driftsmidler

Hvis et driftsmiddel ikke kan benyttes i virksomheten og f.eks. ikke har kontrakter som genererer inntekt, er det en klar indikasjon på verdifall, og nedskrivning må gjennomføres. Det er mer krevende å gjøre et estimat med utgangspunkt i fremtidig inntjening. Det betinger at man får levert tjenester eller varer i tilknytning til eiendelen som da vil gi en kontantstrøm. En vurdering må gjøres etter beste estimat og inneholder selvfølgelig en del usikkerhetsmomenter. Som det fremgår av standarden, skal beregningen gjenspeile ledelsens beste skjønn. Budsjett og prognoser vil ligge til grunn for beregning av kontantstrøm. Vedlikeholdskostnader fratrekkes. Også estimat på fremtidig verdi ved eventuell utrangering må med i regnestykket og kontantstrømmen estimeres over gjenværende levetid. Til slutt må det bestemmes en diskonteringsrente som tilsvarer markedsmessig avkastningskrav for investering i virksomheten. Beregningen vil gi en bruksverdi. Hvis denne er lavere enn bokført verdi må det gjennomføres en nedskrivning.

Immaterielle eiendeler

For immaterielle eiendeler må det legges samme vurderingskriterier til grunn som for varige driftsmidler. Verdien må kunne beregnes med utgangspunkt i kontantstrømmer. Det kan være vanskelig å knytte konkrete kontantstrømmer direkte til en immaterielle eiendel. Den vil ofte måtte sees i sammenheng med andre driftsmidler (vurderingsenheter). Det vil spesielt gjelde goodwill, som er en lite identifiserbar verdi.

Langsiktige investeringer

Langsiktige investeringer vil typisk være aksjer i datterselskap (bestemmende innflytelse), felleskontrollert virksomhet (lik innflytelse) eller tilknyttet selskap (eierandel mellom 20 – 50%). Det vil også kunne være lån til slike selskaper.

Det må gjøres en verdivurdering av postene. Markedsverdien vil ikke være kjent med mindre vi har med børsnoterte selskaper å gjøre. Det vil også her være fremtidig avkastning som er utgangspunktet for vurderingen. I tillegg vil det være hensiktsmessig å se på selskapets egenkapital, og gjøre en verdivurdering med utgangspunkt i denne. Er det et selskap som har gått med underskudd i mange år og som ikke klarer å gi noe utbytte, er det normalt ingen tvil om at nedskrivning må vurderes. En må også vurdere risikoen for at de ikke klarer å tilbakebetale lån.

Utsatt skattefordel

Vurdering av utsatt skattefordel er regulert i NRS (F) Resultatskatt. Dette er en immateriell eiendel og det må dermed dokumentere at verdien er tilstede ved årsavslutning. Utsatt skattefordel er innarbeidet i selskapets regnskap under forutsetning om fremtidig inntjening. Eller den kan forsvares gjennom at det kan gjøres skattetilpasninger som gjør at den vil kunne benyttes, f.eks. innen et skattekonsern.

Har selskapet hatt underskudd i flere år og ikke klarer å bevise at de får positiv inntjening fremover, så må den utsatt skattefordelen nedskrives delvis eller i sin helhet. Har styret i flere år har vist til budsjetter eller prognoser som viser positive resultater uten at det slår til, vil det være en indikator på at utsatt skattefordel ikke kan balanseføres.

Informasjon i regnskapet

Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal presenteres på egen linje i resultatregnskapet.

Det skal i note til regnskapet gis opplysninger om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivningen og hvordan vurderingsenhet og gjenvinnbart beløp er fastsatt.


Sticos holder deg oppdatert: