Hold deg oppdatert med aktuelt fagstoff fra Sticos Meld deg på nyhetsbrev

Foreslår endring av reglene for hjemmekontor

Foreslår endring av reglene for hjemmekontor

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått endringer i reglene for hjemmekontor. Behovet for endring er begrunnet i samfunnsutviklingen.

Synne Ekevold, rådgiver i Sticos

Da koronapandemien kom til Norge måtte brått langt flere arbeidstakere enn tidligere utføre arbeidet fra hjemmekontor. I Arbeidslivsbarometeret 2020 svarte 41 prosent av arbeidstakerne at de hadde blitt pålagt hjemmekontor som følge av koronautbruddet. 

Koronasituasjonen gjorde forskriften aktuell for flere

I anledning av at nye grupper arbeidstakere og virksomheter har fått erfaring med hjemmekontor som følge av koronasituasjonen, oppstod det flere og nye spørsmål om hvilke regler som gjelder i en slik situasjon.

Arbeidsmiljøloven gjelder også for arbeidstakere som utfører arbeidet fra hjemmekontor, men for hjemmearbeid som ikke er "kortvarig eller tilfeldig" er det i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (heretter benevnt «forskriften») gjort noen unntak fra de ordinære reglene.

Forskriften er imidlertid fra 2002, og har ikke gjennomgått noe større revisjon siden den gang.

Samfunnet har imidlertid forandret seg fra da forskriften kom og frem til i dag, blant annet ved at den teknologiske utviklingen har endret mulighetene og forutsetningene for hjemmearbeid. Som følge av dette, har Arbeids- og sosialdepartementet sett at det er et behov for en gjennomgang av forskriftens bestemmelser.

Forslag til endringer ute på høring

Arbeids- og sosialdepartementet har derfor utarbeidet et forslag til endringer i forskriften, i denne omgang med søkelys på endringer som kan eller bør gjennomføres innen relativt kort tid.

Departementet foreslår: 

  • å tydeliggjøre i hvilke tilfeller forskriften gjelder.
  • et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
  • en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold. 
  • at Arbeidstilsynet gis kompetanse til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.

I tillegg ber departementet om innspill om hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av de vanlige reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, eller om det er behov for særlige bestemmelser. 

Forslaget er sendt ut på høring. Alle kan sende inn innspill til forslaget, fristen er satt til 23. juli 2021.

Mer informasjon om forslagene og høringsnotatet i fulltekst finnes her

Sticos Oppslag er et uunnværlig verktøy for deg som jobber med regnskap, lønn, merverdiavgift, skatt eller personal. Du finner svar på dine problemstillinger, og har i tillegg gratis tilgang til vår fagsupport. Prøv gratis! 

Muligens flere endringer på lengre sikt

På lengre sikt kan det være behov for større endringer i reglene om hjemmekontor, men det er behov for et bedre beslutningsgrunnlag før konklusjoner kan trekkes. Konsekvensene av hjemmearbeid skal derfor først kartlegges. 

Å kunne jobbe hvor som helst og når som helst, kan ifølge internasjonale studier ha både positive og negative sider for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Positive effekter som fremkommer av studier er økt produktivitet og en mindre stressende hverdag, med færre avbrytelser og mer effektiv tidsbruk. I flere studier trekkes økt fleksibilitet, inkludert forbedret jobb/hjem balanse, frem som den fremste fordelen ved hjemmekontor. 

På den negative siden kan den økte produktiviteten skyldes at arbeidstakerne jobber lengre dager. For mange arbeidstakere er det  vanskelig å opprettholde en fornuftig balanse mellom jobb og fritid, når «kontoret» alltid er tilgjengelig. Mange jobber sent, uten å  logge av, på bekostning av hvile/søvn og nødvendig fysisk aktivitet. Hjemmekontor kan også ha negative effekter på tilknytning til arbeidsplassen, arbeidstakeres karrieremuligheter, sosial isolasjon og ensomhet. Enkelte studier har også vist til arbeidstakere kan miste motivasjon og arbeidslysten ved langvarig hjemmearbeid. 

Fordi mye av forskningen om konsekvenser av hjemmekontor er fra internasjonale studier, er det usikkert om funnene gjør seg tilsvarende gjeldende i norsk arbeidsliv. 

For å få et bedre bilde av konsekvenser av hjemmearbeid i Norge, er det igangsatt et større arbeid med kartlegging av omfang og hvordan dagens reguleringer av hjemmekontor fungerer i praksis. Kartleggingen skal utføres av OsloMet. Sluttrapporten fra denne kartleggingen vil foreligge i midten av mars 2022. I tillegg arbeider STAMI med en systematisk kunnskapsoppsummering av forskning på hjemmekontor, som skal foreligge før sommeren 2021. Resultatene fra disse arbeidene, vil eventuelt kunne synliggjøre behov for ytterligere endringer i reglene for bruk av hjemmekontor på lengre sikt.

Få aktuelle nyheter innen personal, regnskap, økonomi og personvern. Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Sticos på Facebook og LinkedIn 

Print

Navn:
E-post:
Emne:
Din melding:
x

Sticos holder deg oppdatert: